De som er innom og leser denne bloggen, har antakelig fått med seg at jeg er glad i ny teknologi. De har muligens lest noen av innleggene hvor jeg har skrevet om min nye pc, mine mobiltelefoner eller andre ting jeg liker eller ikke liker. Noen av dere har muligens fått med dere at jeg har vært ‘stabeist’ ang iPhone, Apple og Mac – og at jeg har kjempet hardt for HTC og andre leverandører som jeg mener leverer gode produkter av høy kvalitet.
Apple, nå vil jeg gjerne gi dere pengene mine.
Jeg angrer og trekker tilbake alt jeg har sagt om at ikke iPhonen er en god nok telefon for meg, at jeg aldri kommer til å bli en Mac’er og at iPad’n antakelig er oppskrytt. Nå har jeg nemlig fått så nok av mobilprodusenten som jeg har vært så glad i så lenge (helt fra de telefonene ble produsert av Qtec) og som jeg har sagt så mye pent og varmt om.
Mitt siste vidunderbarn fra HTC, en fantastisk fin mobil ved navn HD2 Leo, har nemlig forlatt meg. Det i seg selv er problematisk for meg. Jeg er en selvstendig næringsdrivende som har som hovedgeskjeftigelse å jobbe med sosiale medier og jeg er fullstendig avhengig av en telefon av typen ‘smart’. Men, ettersom telefonen begynte å ringe av seg selv, ikke ville slå seg av eller på og generelt levde sitt eget liv, så måtte jeg sende den fra meg. Tilbudet om lånetelefon av så latterlig lite sammenliknbarhet skal jeg ikke diskutere videre her, men jeg stålsatte meg og begynte ventingen. 2-3 uker skisserte de for meg og det virket som en evighet. Det skulle vise seg at det bare var den spede begynnelse.
Det kom etterhvert en telefon fra butikken jeg hadde kjøpt telefonen av, Elprice på Vinterbro, hvor de kunne fortelle at HTC sitt reperasjonskontor, Deltaservice, hadde sett på telefonen og avdekket fukt på den, så ingenting gikk på garantien. Ingenting, dvs ingen reperasjon og ingen ny telefon. En telefon rett i dass.
Ja, bortsett fra at jeg slettes ikke er en av de som har mistet telefonen i do da. Eller hatt den i nærheten av vann på noen som helst måte. Ikke hatt den i regnet, ikke hatt den på badet mens jeg dusjet, ikke sølt vann, kaffe eller annen væske på den og heller ikke latt ungene leke med den. Den har ikke vært i nærheten av væske, jeg har kun brukt telefonen på helt normalt vis.
Derfor; Naturligvis kommer HTC til å ta til fornuft! Når HTC får høre at telefonen har vært kranglete siden starten, at jeg ikke har hatt den i fuktighet, at jeg ikke på noen som helst måte vil være noen vanskelig kunde for HTC, men bare forklare de tingene sånn som de er – da vil de nok innse at en telefon som ikke engang er 4 mnd gammel, ikke skal oppføre seg sånn og da vil de ta ansvar.
Det var skrekkelig, skrekkelig feil.
Jeg fikk etterhvert epostkontakt med sjefen for kunderelasjoner, lokalisert i Danmark og saken ble nok en gang forklart. Til absolutt ingen nytte. Faktisk ble saken en god del verre etterhvert som vi skred fremover i vår epostkorrespondanse. Etter å ha endt opp med 30 mailer frem og tilbake, kan jeg oppsummere som følger;
Dette er en enkel avgjørelse for HTC, de hadde konkrete bevis for hva som hadde skjedd og ville dermed ikke gi meg noen ny telefon. I de tilfellene de var i tvil, ga de nemlig alltid ny telefon til sine kunder…
…men når jeg da ba de fortelle meg hva som hadde skjedd, det de nettopp hadde sagt de hadde bevis for, så fikk jeg følgende kommentar; «Hva som har skjedd, vet kun du!»
Jeg ble informert om at en dråpe er nok – «en dråpe som treffer telefonen riktig, kan snike seg inn og ødelegge alt!» Interessant. Men, i samme vending nektet han hardnakket at telefonen var ømfintlig.
Og, det var heller ikke bare væske som kunne ødelegge denne telefonen, men også om jeg hadde den i ekstrem kulde og så ikke tinte opp telefonen gradvis etterpå. Akkurat! Hvor mange lar telefonen hvile litt på kjølerommet etter å ha vært ute, for så å ligge i en kald gang, videre inn i en mellomvarm gang, før den til slutt tas inn i stua hvor den endelig kan brukes? Ikke jeg i alle fall.
Jeg kan nå velge om jeg vil ha telefonen sendt tilbake til butikken, men da må jeg betale for undersøkelsen som er gjort, i tillegg til fraktkostnaden. Om jeg lar verkstedet ødelegge telefonen, så koster det meg ingenting …men jeg vil vel da strengt tatt ødelegge min evt sak, om det ikke lenger eksisterer en telefon, eller hva?
Utrolig plagsom situasjon dette her. Jeg har betalt mange tusen kroner for et produkt jeg har behandlet på varmsomt og normalt bruk. Allikevel er situasjonen slik at mindre enn 4 mnd etter, så har jeg ikke lenger telefon i det hele tatt. Det jeg derimot har, er bindingstid til Telenor – slik at om (når) jeg ser meg nødt til å kjøpe ny telefon, så må jeg betale brytningsgeby på mange hundre kroner.
Så hva gjør man? Hva kan man gjøre?
Jeg synes mobilprodusentene har det alt for lett når de kan hevde fukt som årsak til problem med telefoner, og så betyr det automatisk at forbrukeren ikke har muligheten til å motsi dette. Hvordan skal jeg kunne klare å bevise at jeg ikke har gitt telefonen min fuktskade selv? De har dokumentert med et bilde, men jeg mener at om den telefonen er fuktskadet, så er det enten 1) fordi den er særs ømfintlig eller 2) fordi den hadde fukt i seg når jeg fikk den. Dette er uansett umulig for meg å bevise. De har tatt et bilde av telefonen, med en form for skade som de hevder er fukt – og da er min sak kjørt…
Forbrukerombudet neste?
Jeg føler meg rett og slett lurt her. Jeg er ikke sikker på hvem jeg føler meg lurt av, men jeg føler at jeg nå får ansvar for noe som slettes ikke er mitt ansvar. Jeg kan virkelig ikke skjønne at dette skal være greit. At jeg som forbruker kan bli stilt i en sånn situasjon. Og ja, jeg skjønner at det er en del som søler på mobilene sine og likevel leverer de inn og vil ha reperasjon på garanti – så denslags hjelper nok ikke min sak. Men denne gangen vet jeg 100% hva sannheten er, for det er jeg som sitter på sannheten.
Bare så synd jeg ikke har mulighet til å bevise sannheten…