Prolog: Det som er så greit med å ha en blogg som har eksistert så uhorvelig lenge, og samtidig være fullstendig blottet for behov eller ambisjoner om å nå lengst mulig ut eller høyest mulig opp på noen lister med denne bloggen, er at man kan logge seg inn, skrive noen ord og fullstendig ignorere det at man ikke har skrevet noe her på et halvt års tid. For hvem skriver jeg for? Aller, aller mest meg selv. Og så skal jeg absolutt ikke kimse av at det er veldig kjekt og absolutt motiverende om det kan gi underholdning (le med eller av, samme for meg), inspirasjon eller hva som helst annet til noen av dere som av en eller annen grunn svinser innom her og leser. Så er det sagt, liksom.
Nytt år, nye muligheter – og nye forsetter vi snart skal glemme, eller hvordan var nå dette her igjen? Jeg virkelig elsker alle muligheter for en ny start, og selv om mandag, månedsskifte og etter-enhver-ferie er gode anledninger til å starte på nytt med hva det måtte være, så er det naturligvis noe helt eget med et helt nytt år. Selve definisjonen på blanke ark og fargestifter til. Så også for fru Kontorrekvisita, fru Listegal, fru Ny Start (altså meg), også i 2018?
Overraskende nok har det sittet litt langt inne for meg akkurat i år. Overraskende fordi dette er noe som pleier å klø i meg hele siste delen av desember. Jeg har skrevet om temaet nyttår mange ganger tidligere, og alle som kjenner meg, vet at dette er så godt som en høytid for meg. Så hva har skjedd akkurat i år? Kanskje det er fordi julen innebær en avkobling fra jobb i større grad enn tidligere år, og jeg har dermed har større utfordringer med å gire meg opp og igang igjen? Kanskje fordi jeg leser artikler om at alle disse nyttårsforsettene bare er ‘tull’, og at vi gjør oss selv vondt verre med å bli stadig skuffet? Eller kanskje fordi jeg vet så alt for godt hva det er som er bra og riktig for meg å gjøre, men like fullt viser jo all historikk at jeg ikke kommer til å ende året på samme måte som jeg starter det.
Nytt år, nye muligheter – og stadig lysere tider!
Plutselig gikk det opp for meg; Det spiller jo i grunn ikke noen rolle hvilke forsetter, avtaler eller mål jeg setter meg, for utfordringen for meg selv er den indre dialogen – og ikke minst forhandlingen! – jeg gjør med meg selv når den vakreste ‘ny start’-gløden har lagt seg. Den stemmen som sier at «Joda, det hadde vært supert med den treningsøkten nå, men jeg har rett og slett for mye jobb å gjøre, så det går bare ikke» eller «Altså, alle vil jo lage all mat fra bunn og spise sunt 24/7, men ingen får vel det til hele tiden? Litt juks er lov!». Den kan også trå til med en «Jeg har faktisk hørt / lest at det ikke er sunt å være så skikkelig og flink hele tiden – det er viktigst å kose seg og ikke stresse med noe!» Og når denne dialogen starter, har jeg en lei tendens til å prioritere noen ting høyere enn andre, og det er gjerne de samme tingene som går igjen; jobb (så godt som øverst på min liste alltid, så flaks for meg at jeg elsker det jeg gjør!), ungenes lekser og annen oppfølging av dem og felles måltider / prat med ungene (og EkteMannen da heldigvis). Så da ryker treningen da. Da ryker det onlinekurset jeg gjerne ville ta, da prioriterer jeg vekk date med EkteMannen (vi har det jo tross alt veldig koselig når vi jobber sammen – flaks igjen!) og da forsvinner tiden jeg hadde tenkt til å bruke på å meditere, gjøre yoga, skrive, tegne, lese og hyggelig sosiale treff.
Så da har jeg tenkt litt da, på hva jeg egentlig trenger for å få til mer av det jeg har lyst til i 2018, og svaret ble like enkelt som jeg tror det er genialt;
Valget (eller valgene) må være tatt!
Det kan ikke være sånn at jeg skal ha en lang liste av ting jeg veldig gjerne vil bruke tid på, men så kommer Livet og todo-listen og det plutselige møtet og alle mailene som renner inn når det passer som verst (jeg må få gjort noe med alle de nyhetsbrevene jeg aldri åpner!) – og vips, så var den dagen forbi. Jeg står opp med de beste intensjoner om verdens beste og mest innholdsrike dag, og jeg legger meg med en litt skuffet følelse av at jeg ikke fikk gjort nok. I dag heller. Og vips, så var den uken gått. Og den måneden. Jaja – da får vi ta det neste uke da, sant, eller neste måned? Neste uke skal jeg være flink, og kanskje til og med også ta igjen det tapte. Det må jeg da klare? Nei, jeg klarer ikke det. Jeg må jo la erfaringen tale for seg. Jeg blir bare skuffet over meg selv, lurer på hvordan andre klarer å få til alt de får til – og så skjønner jeg ikke hvorfor folk spør meg om hvordan jeg får tid til alt jeg får tid til. Det er jo så mye mer jeg gjerne vil ha gjort!
Når Livet allerede har kommet i veien for planene jeg hadde for dagen, er det planene som er for dårlige, har jeg nå skjønt. Jeg har stor respekt for avtaler jeg lager med alle mulige andre mennesker, så hvorfor skal jeg ikke lage bedre avtaler med meg selv? Flere ganger har jeg sagt til venner jeg snakker med om å finne på noe «en dag», at vi må booke inn en dato i kalenderen, for det som er i kalenderen blir faktisk gjennomført og gjort.
I min digitale iCal-kalender på macen har jeg alle avtaler med kunder, potensielle kunder, avtaler på skolen til ungene, besøk vi får og hva som helst annet. Om det er noe som skal skje på et bestemt tidspunkt en bestemt dag, så må det bookes inn i kalenderen min, for da husker jeg det og da blir et gjort. Dermed; om valget er tatt, om tiden er satt av i kalenderen min og jeg faktisk respekterer det jeg har booket inn der, så håper jeg at jeg får fjernet den indre dialogen som sier «Njo, men kanskje i stedet for sånn…» – og jeg kan heller få gjort det jeg har bestemt meg for å gjøre. Som tenkt, så gjort.
Julemat og julegodis har effektivt blitt servert ut og gitt bort, men noe av julekosen må få bli litt lenger. Små lyslenker, f.eks.
Avtale tid med meg selv – inn i kalenderen
Nå har jeg laget konkrete avtaler med meg selv for meditasjon og yoga, jeg har booket inn treningsøkter og når jeg skal gå på tur med hunden, og jeg har booket inn tid hver kveld til skriving (i kveld – check!) og å lese bøker. Og så skal jeg gjør alt jeg kan for å ikke la meg forhandle så mye med akkurat de tidene, annet enn for å flytte på konkrete tidspunkter samme dag, sånn at hjernen min som forsøker å hyperoptimalisere livet mitt skal få litt fri.
Om det er går sånn som jeg håper, tror jeg dette skal bli så utrolig deilig og faktisk nesten som en meditativ effekt i seg selv. Det å slippe tenke på hva som er lurest, best og riktigst til enhver tid, og bare gjøre. Gjøre det jeg har avtalt med meg selv i kalenderen, og heller la det gå på bekostning av andre ting. Så får jeg kanskje ikke booket inn like mange foredrag eller kurs, og kanskje jeg ikke får lest alle de nyhetsbrevene / nettsidene jeg har ambisjoner om å lese hver dag – men sånn tror jeg det må være for at jeg skal få testet dette fullt ut.
Så hva betyr dette i praktisk – hvilke avtaler har jeg laget med meg selv for 2018?
I dag tidlig stod klokken på 7 og jeg gjennomføre min første økt med Headspace (kun 10 minutter nå i førsteomgang, så får vi se fremover). Deretter rullet jeg ut yogamatten på soverommet vårt, for å gå igang med Yoga With Adriene sitt nyeste prosjekt, TRUE. Der er det daglig yogaøkter gjennom hele januar, og det passet meg helt perfekt akkurat nå. Ja, bortsett fra at selv det å sitte i riktig posisjon på yogamatten i starten av økten kjentes helt grusomt ut. Stiv, støl og alt for lenge siden sist jeg gjorde yoga. Men – ettersom vi startet og sluttet med den samme posisjonen på gulvet, klarte jeg faktisk kjenne at det ikke gjorde like ‘vondt’ på slutten av økten som det gjorde i starten. Jeg har også gått på kveldstur med hunden, selv om det snødde sidelengs og det var guffent ute. Jeg gikk ut, og selv om jeg har som mål å få gått minst en 30 minutters tur hver dag, nekter jeg meg selv å bli skuffet over at turen i dag kun ble på 20 minutter (den slags er jeg nemlig troenes til). Og nå sitter jeg altså her i sofaen og skriver i denne bloggen fremfor å jobbe en siste kveldsøkt, og snart skal jeg komme meg i seng og få lest litt i en bok jeg holder på med.
Disse punktene over her håper jeg å få gjennomført hver dag, og i tillegg til dette er vi igang med de mer ‘vanlige’ tingene. Spise sunt / ta sunne valg, begrense kosemat og snacks til én dag i helgen og vi planlegger middager for en uke av gangen, med flust av frukt og grønt til alle måltider. Jeg har også booket inn tre treningsøkter på treningsstudioet per uke fremover, og jeg har meldt meg på en god del online kurs jeg har planer om å ta gjennom året.
Det kan sikkert høres ut som jeg biter over alt for mye, og nå som jeg skriver det ned, så kan jeg nesten tro det selv også. Men, nytt år, nye muligheter og fornyet tiltro til at jeg kan klare det aller meste jeg har lyst til – og særlig når ikke min indre dialog jobber mot meg med den fordømte effektiviseringen og forhandlingen sin. Så kan det hende at noen av de avtalene jeg har laget med meg selv, må flyttes på, må avlyses (og kanskje gjøres dobbelt en annen dag) eller det rett og slett viser seg at det er for mye i kalenderen og dette må revideres. Ja, så skjer det da. Kanskje en av disse faste avtalene med meg selv «sitter fast» p meg og blir en vane jeg faktisk liker og aller helst; blir avhengig av. For det er dit jeg i grunn vil; at det blir like nødvendig å meditere som å pusse tennene hver morgen.
Åh, jeg tror 2018 kan bli riktig så bra, jeg – og jeg ønsker hvem enn som leser dette det aller beste for det nye året!
Har du noen tanker om nyttårsforsetter, kanskje du har laget deg noen egne eller absolutt ikke vil ha noen? Legg igjen en kommentar, da vel.
Epilog; Selv om jeg nå har laget avtaler med meg selv i den digitale kalenderen min, så ikke tro at det betyr at jeg ikke bruker analoge bøker, penn og papir og annet snacksy kontorrekvisita til lister, målsetting og annet moro gjennom året. Jeg har faktisk økt fra én til tre bøker jeg skal bruke gjennom året, men det får jeg fortelle om og vise frem i et annet innlegg. To be continued, med andre ord.
❤︎
Vil være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen – og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.