Ettersom jeg nylig har innsett at min prioritering av tid, slettes ikke har vært så uselvisk og altruistisk som jeg i grunn har tenkt, er det tid for noen forandringer og noen nye mål. Høsten er alltid som en slags ny start for meg, og jeg elsker virkelig disse nye startene! Spesielt alt det som det gjerne medfører av lister, nye notatbøker, nye oversikter og denslags.
Men; akkurat denne gangen tror jeg at det skal bli mindre strenge lover og regler for hva jeg skal gjøre, hvor mye jeg skal rekke, hva som er lov å spise, hvor ofte jeg skal trene og denslags, og heller noen enkle og tydelige leveregler som er svært gjennomførbare i hverdagen. Noe som ikke krever store greier av meg fra dag til dag, som ikke krever enorm viljestyrke (eller ekstra timer i døgnet), men som forhåpentligvis gir meg litt mer pusterom, litt mer energi og litt mer følelse av at ting går i riktig retning – på lang sikt.
Balanse og litt mer zen i livet, det er det evige målet mitt
Alt må fikses, men ‘ingenting’ blir gjort
Når det kommer til en ny start, sånn som høsten gjerne er for meg (og mange med meg), er jeg ofte supermotivert til å gå igang. Til å fikse opp, ordne, sette mål og gjennomføre – og da virkelig ALT! Samtidig! Jeg har store planer for huset, for jobb, for aktiviteter i hverdagen, for kosthold, for ro, for meditasjon, for utvikling, for lesing, tv-titting, hage-luking, oppussing, egen-pleie og det meste annet. Jeg kjenner jo at det kribler i alle disse områdene nå også, og egentlig er nok jeg som person laget sånn at med mange mål, så blir mye gjort og utvikling skjer – over tid. Men, det medfører også at jeg ikke klarer å nå ALLE målene mine, samtidig, og jeg vet at da komme jeg til å kjenne på en form for nederlagsfølelse, nesten uansett hvor mye bra jeg har oppnådd. Urimelig, i grunn.
«Så klarte jeg ikke pusse opp huset, trene 5 ganger i uken, bare spise godis på lørdager, ikke kjefte på ungene, strikke en genser, meditere hver dag, ha full kontroll på alt som har med jobb å gjøre, være sammen med venner 3 ganger i uken, lese en bok i måneden, være oppdatert på serier, reise ooog luke i hagen – denne gangen heller!» Og det er jo egentlig ganske dumt å legge til rette for å gi seg selv den følelsen – enda en gang.
Det enkle er ofte det beste – har jeg hørt
Så – denne gangen forsøker jeg å holde litt igjen. Eller det vil si; jeg forsøker å gjøre det enkelt for meg selv, slik at jeg har mulighet til å lykkes og slik at jeg ikke så lett havner tilbake i den martyristiske prioriteringen min. «Jaja, det er ikke min skyld at jeg ikke fikk gjort alt jeg ville, for jobben kom og spiste opp all tiden min.» For tross alt; ingenting skjer, som ikke er et bevisst valg og en bevisst prioritering fra min side. Uansett hvor gode forklaringer, unnskyldninger og annet jeg måtte ha.
Det gjelder å være tydelig på hva jeg har lyst til å prioritere, og her kommer derfor mine tre mål for høsten.
Mine tre mål for høsten 2018:
#1 – Allsidig hverdag Hver eneste dag skal jeg gjøre en aktivitet eller en oppgave, som ikke er jobb. Jeg tidsbefester ikke dette, for det kan være 30 min en dag og 2 timer den neste, men det skal være noe som føles på kroppen – hver eneste dag.
Om det er å skrive et blogginnlegg, lese i en skjønnlitterær bok, potte om noen av stueplantene mine, male en vegg i huset, henge med venner, lage middag (!), brette klær, organisere en kjøkkenskuff, ommøblere barnas soverom, ta videokurs i kalligrafi eller hva som helst annet – det viktigste er at det skal være noe som jeg den siste tiden har prioritert helt vekk.
På martyistisk vis har jeg tenkt at alt som kan delegeres vekk til noen andre, eller som ikke handler om kunder og jobb, det kan, og bør, noen andre ta seg av, sånn at jeg kan prioritere jobb. EkteMannen lager stort sett alltid middag, har kåll på kidsas kjøringer og aktiviteter, og fikser det meste med hus og hjem. Vi har vaskehjelp, vi har ikke gjort hagearbeid i det hele tatt på evigheter, vi har ikke pusset opp huset. Så, enten delegerer jeg bort det som kan delegeres bort, eller så blir ikke ting gjort, som ikke har med jobb å gjøre. Og jeg får en for ensporet hverdag av dette. Jeg elsker jo å lage mat, jeg elsker å jobbe i hagen, jeg liker å rydde – og nå skal jeg altså ta meg tid til minst en slik ting hver eneste dag.
Enkel strandlektyre eller tung, klassisk litteratur – det viktige er at det er noe annet enn kun fag og jobb.
#2 – Aktiv hverdag Jeg skal gjøre noe aktivt, som får opp pulsen min og gjør meg svett, minst 30 minutter hver eneste dag. JA, faktisk, hver eneste dag.
Men – det betyr ikke at jeg skal trene på treningsstudio hver dag eller ha ett eller annet strengt mål om yoga hver dag i 100 dager. Det betyr akkurat det jeg skrev; minst 30 min aktivitet som får opp pulsen hver dag. Det kan bety en tur i rask gange, kanskje med vår kjære Lucky eller med EkteMannen, eller det kan bety kettlebells, yoga foran macen, treningsstudio, svømmetur eller skikkelig hage-jobbing. Ja, for så lenge det er over 30 minutter og pulsen stiger, så skal jeg si meg fornøyd! Det skal være noe jeg har lyst til, og som jeg kjenner at kroppen gleder seg til, for så lenge det er lystbetont, så tror jeg at det blir gjort mer av – og ikke blir så lett å velge bort.
Enkelt å forholde seg til, og forhåpentligvis gjennomførbart – også på lang, lang sikt!
Turer på nye stier, gjerne med en podkast på øret eller bare høre på lydene rundt meg – det gir energi, det vet jeg
#3 – Sunn hverdag Igjen; ingen strenge regimer som gjør at jeg garantert kommer til å måtte gi opp – nok en gang, men enkelt, tydelig fokus som skal fungere på lang sikt. Derfor er det ingenting som er ulovlig, ingenting er nei-mat og ingenting er ‘aldri mer’. Ingen strenge dietter, ingen ‘nymotens’ rariteter om viktigheten av en spesifikk ingrediens og ikke telling av kalorier, mengder, måltider eller noe annet. For livet fungerer ikke sånn, gjør det vel – på lang sikt? Vi vet jo hva som er bra for oss, og hva som er mindre bra for oss. Det er ikke det at vi mangler kunnskap. Det har bare så lett for å skli ut etterhvert. Eller å bli for mye av det gode, særlig om ikke aktiviteten er som den bør – fordi man har for mye jobb å fylle dagene med.
Så derfor; målet for sunn hverdag er å spise mye mer grønnsaker (tallerkenmodellen innføres), gjerne vegetarretter i nye og ne, velge magre alternativer, flust av frukt og vann, og mindre av alt vi vet ikke er bra for kropp, sjel, energi og opplagthet. Vi skal ha regelmessige måltider, så det slipper å bli skippertak-modellen, også når det gjelder mat. Når vi skal kose oss med noe godt, for det skal vi, skal vi velge oss noe vi virkelig har lyst på – og så spise litt av det. Ikke både is og chips og snop og brus og alt, for det trengs i grunn ikke. Ta mer bevisste valg og kose oss med akkurat det vi velger. Og dette skal vi bare gjøre av og til, men når vi da gjør det – så er det med strålende god samvittighet!
Vi elsker frukt og grønt, men nå skal vi step it up enda mer, og heldige er de som har grønnsaksdisken som dette å velge fra!
Jeg føler meg KLAR for høsten nå, jeg. Ikke det at jeg ikke skal nyte sommeren videre fremover, selv om den blir en kombinasjon av jobb og ferie, for det skal jeg virkelig. Men, 1. august er en helt perfekt dato for å kickstarte høstens mål og mening, med mine tre enkle, tydelige målsettinger. Mer allsidighet, mer aktivitet og en mer sunn hverdag – så enkelt, så konkret, så tydelig, og forhåpentligvis er det akkurat det som gir meg (og min familie) akkurat det lille ekstra vi trenger av overskudd, energi og følelse av å oppnå litt mer av alt vi vil – innenfor flere områder i livet.
Har du noen mål for høsten 2018, så del gjerne!
❤︎
Vil du være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, hvor enn sporadisk de kommer, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen.
Følg meg gjerne også på instagram / snap: @ astridvu.
Da jeg skrev innlegget om at jeg innså at jeg bedrev ‘martyristisk prioritering’ fikk jeg mange kommentarer om at folk kjente seg igjen. Noen rakk hånden i været og var ‘medmartyrer’ og fortalte sine historier om hvordan dette også gjaldt dem. Og ikke minst; hva som fikk dem til å bli bevisste og snu denne måten å tenke på. Det var så nyttig lesing for meg, at jeg tenkte det kanskje kunne være nyttig for flere – og derfor; les kommentarene på innlegget under her.
TAKK til dere som la igjen en liten kommentar og delte av deres erfaringer!