Noen dager endrer seg helt brått for meg; dagens tone, stemning og innhold. Det skjer ikke spesielt ofte, men av og til. Jeg merker det selv – jeg blir stille, innadvendt og litt mutt. De som kjenner meg godt (eller; alle som kjenner meg bittelitt) ser fort at ting ikke er helt som det skal. Men – det som er det rare er at jeg stort sett ikke skjønner akkurat hvorfor dette skjer, akkurat nå. Det er ikke nødvendigvis noen som har sagt noe galt, at jeg har mislykkets med et prosjekt, at jeg er spesielt hormonell eller at jeg har sovet lite. Det bare skjer.
Jeg har begynt å lure på om det rett og slett er noe som bare må skje med ujevne mellomrom. Som en ventil som må slippe ut litt oppsamlet gruff. Jeg mener selv jeg er en stort sett positiv person, en som finner løsninger og ser oppgaver som utfordringer i stedet for problemer – men kanskje kroppen og ikke minst hodet trenger å spy ut litt eder og galle innimellom? Kanskje det ikke er sunt å bare være blid og glad, absolutt hele tiden, kanskje det er unaturlig? Mulig at hjernen registrerer episoder, hendelser, erfaringer eller opplevelser som ikke er 100% positive, lagrer det lille negative, og så får behov for å lufte ut litt innimellom. Ikke vet jeg.
Men, jeg må selvfølgelig prøve meg på en liten teori. Mulig dette ikke er hele grunnen, men jeg er temmelig sikker på at dette er en del av grunnen til at jeg ‘plutselig’ får en blæh-dag, som jeg så fint kaller det. Jeg er en person som har mange prosjekter, mange jern i ilden og som har høye krav til meg selv. Når ting da topper seg litt for meg, det blir litt mange baller i luften som jeg ikke klarer å lande på en måte som jeg liker – de må bare kastes høyere og høyere, sånn at det tar litt lengre tid før de ramler ned, da liker ikke denne fruen seg spesielt godt.
Akkurat nå er det flere områder jeg gjerne skulle hatt mer enn 100% fokus på;
Jeg har engasjert meg i styret i Nesoddens lokale basketballforening og vil gjerne få informasjonsflyten og kommunikasjonen der velfungerende. Og vel så det. Basketball har vært noe jeg har holdt på med i mange år og etter å ha blitt lurt tilbake av min kjære fetter Ole, så vil jeg gjerne gjøre det jeg kan for å skape en best mulig klubb på Nesodden. Jeg vil egentlig ikke bare rydde opp og få orden i klubben, men jeg ønsker å utvikle klubben videre. Gi oss muligheten til å lære av tidligere erfaringer og vokse til nye høyder. Det krever mye engasjement, excelark-jobbing, møte med alle spillere og trenere og generelt mange timers frivillig arbeid.
Jeg har vært så heldig at jeg har blitt spurt om å bli med på et utrolig spennende (og hemmelig) nytt nettprosjekt, med oppgaver som det klør i fingrene mine etter å sette igang med. Jeg vil lese, kommentere, utvikle og bidra – dette kommer til å bli fantastisk gøy! Men igjen; Jeg vil gjøre dette best mulig og da krever det at man setter seg skikkelig inn i det, investerer tid og energi og lager et best mulig utgangspunkt før oppstarten.
Jeg har en skolegutt, en barnehagejente og (snart) en barnehagegutt som jeg gjerne vil være Verdens Beste Mamma for. En mamma som har forberedt en sunn og god middag, som tar seg tid til lek og moro, til de gode samtalene, til å håndtere de vanskelige situasjonene, til å lese for og til å ha fullstendig kontroll på alt av klær, utstyr og det meste som følger med tre små barn. Jeg trenger nok ikke å nevne at man trenger å både energi og tid for å være på høyden i forhold til dette.
Jeg har et forholdsvis nyinnflyttet hus som absolutt ikke er ‘ferdigstilt’. Vi har mange prosjekter igjen, mange rom som vi burde komme videre med, mange esker vi enda ikke har pakket opp – for ikke å snakke om en hage som det må gjøre mange store ting med; Nytt inngangsparti, snekre søpleskur, plante plen osv. Dette er i tillegg til at jeg gjerne vil få vasket huset med jevne mellomrom, få kost meg i den nye godstolen og få brukt tv-stuen vår med ujevne mellomrom.
Jeg har hobbyprosjekter i fleng som jeg både trenger å få gjort og som jeg vil få gjort. Utemøbler som venter på sine siste malingsstrøk, oppslagstavler som skal henges opp på barnas rom, barnemøbler som skal males, terrasser som skal beises og hobbyting som skal fås orden på. Kanskje dilldall i andres øyne, men kilde til ro, glede og motivasjon i mine øyne.
Og kanskje viktigst av alt; Jeg burde og har lyst til å investere mye tid på å finne ut av hva slags jobb jeg skal få for å utvikle meg videre som person, som skal gi de nødvendige kronene i familiekassa og som skal kan kombineres med barn og våre familieaktiviteter. Det å få dagpenger fra NAV, permittert ut året, gir nok ikke det aller beste grunnlaget for trygghet i familien, slikt tærer nok mer på enn jeg egentlig er villig til å innrømme. Banken krever sitt hver måned, vi har kjøpt et hus med tanke på at vi er to stykker som skal bidra med en inntekt og vi har også lagt til grunn at jeg skal stå for den største delen av vår totale inntekt. Når jeg da nå får i underkant av 250.000 kr fra NAV, så er det klart at dette ikke er en grei situasjon i lengden for oss.
Så hva må da til? Hva er det som kan løse ethvert problem og utfordring? Struktur. Prioritering. Kartlegging av muligheter. Se det gode og vakre i det lille, hverdagslige. Og dit har jeg kommet nå, mye takket være å skrive ut alt dette ‘gruffet’ i dette innlegget her. Ofte er det ikke mer som skal til. Få strukturere tankene litt, gjerne lage en liste over oppgaver man kan ta tak i, krysse av en etter en og se at man har en fremgang. Innse sine begrensninger, få fokus på de viktigste tingene og gi tilbakemelding og forventningsstyring til de prosjektene eller områdene som må ventes litt med.
Dette med å sikre min familie inntekt, sikre de trygghet og stabilitet er helt klart en av de aller, aller viktigste tingene for meg fremover. Statusen så langt er at jeg nå søkt to jobber, har en tredje som jeg rett og slett skal søke på i morgen og jeg tror jeg er nærmere et svar nå på hva jeg faktisk ønsker å drive med videre enn jeg har vært på veldig lenge. Nå gjelder det bare å tørre ta skrittet, tørre satse. Det er jo et skritt i riktig retning i alle fall.
En ting til som jeg er helt sikker på vil ha en positiv effekt på dager som denne; Komme igang med fokus på sunn og næringsrik mat for hele familien. Spise jevnlig, godt og sunt. Være i aktivitet, unngå å ta de lettvinte løsningene med bil hit og buss dit. Gå turer med koselige folk og slå to fluer i en smekk; Sosialt påfyll og fysisk aktivitet.
Med det været som vi har i dag, med fin sol fra blå himmel, og med min kveldsavtale med en søt venninne om å gå en tur i mitt nye, gamle nabolag – så er jeg sikker på at morgendagen min kommer til å bli helt anderledes enn ettermiddagen i dag ble. Da skal imaginære ermer brettes opp, fokus på alt det fine og gode rundt meg gjenopprettes og energien skal igjen strømme i strie strømmer.
Jeg gleder meg!
(Og har du lest helt hit; Takk for at du lot meg spy ut litt eder og galle – er det noen andre enn meg som har det på denne måten av og til?)