Påsken står for døren og flere har spurt oss hva vi skal gjøre i ferien. «Til København, kanskje, dere pleier jo dra dit?»
Hver gang vi blir spurt, svarer vi, EkteMannen og jeg, med verdens største glis; «Vi skal absolutt ingenting – og det skal vi gjøre i hele påsken!» Ingen planer, i det hele tatt. Er ikke dette egentlig litt rart? At vi er så glade og fornøyde over å ha en drøy uke foran oss, helt uten fastlagte planer og en spennende agenda? Og faktisk, når jeg tenker meg om; det kan kanskje oppfattes litt arrogant også? At vi på et vis har så spennende og hektisk liv til vanlig, at luksusen for oss er å gjøre absolutt ingenting? Stillhet, ro og harmoni. Der har du drømmeferien vår, liksom.
Ingen planer for ferien
Jeg vet vi ikke er unike i å tenke på denne måten. Den vanligste responsen når EkteMannen eller jeg svarer som vi gjør, er at folk synes det høres deilig ut. At de nesten blir misunnelige på oss. Vent litt, kanskje de selv også skal driste seg til å gjøre noe tilsvarende i neste ferie? Å ikke booke inn en spennende reise eller en tur på fjellet, selv om de har flere fridager ledige, på rad og rekke? Være hjemme – for å gjøre ingenting. Akkurat sånn som oss. Hjemme, uten noen planer, en hel påskeuke. Å gjøre ingenting, dét er jo selve drømmen, det!
Ja, for da skal vi få så mye gjort, liksom!
Oh the irony
Vi gleder oss til å være hjemme en hel uke, uten noen planer, uten å skulle gjøre noe som helst – for da skal vi få så mye gjort. Alt det vi aldri rekker i hverdagen, det skal vi få unna i løpet av denne hellige påskeuken. Potte om forsømte planter, sortere klær og endelig få gitt noe til Fretex. Hagen skal naturligvis klargjøres for en herlig vår- og sommersesong, og så var det de hersens kjøkkenskapene da. Når er det vanlige folk får vasket inni skapene sine, egentlig? Jeg trodde det var noe avlegges som forrige generasjon var sykelig opptatt av, men nå har jeg begynt å kjenne på behovet selv også. Så skal det leses også, aller helst en bok eller tre, for jeg henger litt etter med hensyn på antall bøker jeg gjerne skal få lest dette året. Både fag og skjønnlitteratur, aller helst. Utvikling er viktig for meg, og om jeg ikke skjerper meg, havner jeg bakpå.
Og så skal vi være sammen. Herregud, som vi skal være sammen! Sene frokoster, deilige middager og mye kos. Alle fem, så godt som hele tiden. Ja, utenom når Småtrollene får fullstendig hetta av å tråkke oppå hverandre og oss, og bare må ut og få litt luft, møte kompiser og kjenne litt på hverdagslivsfølelsen igjen. Men utenom akkurat det, så skal vi være sammen. Spille kort, liksom. Legge kabal, det finnes vel fortsatt? Jeg tror jeg skal lære Småtrollene å legge kabal, så har de en fritidssyssel for livet. Man trenger ingen andre mennesker i livet sitt for å legge kabal, liksom. Evig tilfredstilt.
Læring og sosialisering
Tro om vi skal få skvist inn en kinotur også? Eller kanskje se en dokumentar på Netflix? Det finnes antakelig noe fornuftig vi burde se sammen med ungene, sånn at de har noen historier å fortelle når de kommer tilbake på skolen etter ferien. Vet du hva som egentlig skjedde under 2. verdenskrig, liksom? Noe lærerikt. Eller kanskje se en dokumentar om vegansk mat og klimatrusselen, eller den om at Michael Jackson var litt vel glad i barn? Det kan hende det blir Hangover III i stedet, når jeg tenker meg om, for vi lo så innmari godt sammen av både I og II.
Vi skal definitivt ha besøk. Kanskje dra på besøk også? Det er jammen ikke lett å ta seg tid til alle de fine vennene vi har. Verken for oss eller dem, vil jeg si. Det var den hektiske hverdagen igjen da. Herregud, så arrogant det høres ut. «Altså – vi har så mange venner at vi ikke rekker å være sammen med alle engang.» Jeg spyr av meg selv. Men det er sant, da. At vi skal få besøk, altså. Og at vi skal dra på et par småbesøk her og der. En grillings hos en søster her, og litt kaffe hos en kusine der. Det er jo så hyggelig, og det er så sjeldent vi får tatt oss tid til sånt i hverdagen.
Ferie betyr tid for kosejobbing
Forresten, noe av det aller beste med å ikke ha planer i ferien, er at jeg endelig kan komme meg litt ajour med jobbtingene mine. Evig bakpå, liksom. Påskeferie gjør at andre tar seg en velfortjent pause, som gjør at jeg kan få hodet litt over vann på min kant. Det er så godt å kjenne på! Bare litt lystbetont jobbing, altså – det er jo tross alt påskeferie. Kanskje jeg får tatt et par av de onlinekursene jeg har kjøpt for evigheter siden? Jeg skal definitivt endelig kjenne på den nydelige følelsen av inbox zero i mailboksen min. Tro om jeg får lurt frem en kreativ tanke eller to også? Eller jobbet litt med strategien til VU? Er vi ajour med årsregnskap og bilag, tro?
Denne påsken, ass – den kommer til å levere. Jeg bare vet det! Vi skal ikke reise bort i påsken, naturligvis, for det er så utrolig deilig å være hjemme og bare gjøre ingenting. Det er lite vi elsker så høyt som akkurat det. Å gjøre ingenting. Ja, kanskje borsett fra det å få ting gjort, da.
Det er nok kanskje helt øverst på lista.
Fotnote, om noen lurte; Så langt har jeg fått pottet om platene mine i løpet av denne ferien. Det er da noe.
❤︎
Vil du være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, hvor enn sporadisk de kommer, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen.
Følg meg gjerne også på instagram / snap: @ astridvu.