I dag, denne siste dagen i juli måned, er det så kaldt ute at jeg sitter inne i huset vårt – og fryser. Jeg sitter under et ullteppe og fryser. Det er faktisk så kaldt at jeg ikke er fremmed for å fyre i peisen eller å få hentet frem varmeovnene igjen. For bare et par dager siden ville jeg ledd av tanken. Ullpledd og fyr i peisen? Særlig! Det var 30 varmegrader ute, vi knapt fikk sove om natten og orket ikke å gjøre stort annet enn å bade eller sitte helt stille på stranden og slappe av. Men så – fra en dag til en annen, et lite knips og et øyeblikk senere, viste gradestokken en dropp på mer enn 15 grader og verden så brått helt annerledes ut. Sommerferiens varme dager virker som en fjern drøm og vinterklærne antas tidenes korteste pause i klesskapet.
Denne brå temperaturovergangen fikk meg til å tenke på andre sammenhenger i livet hvor jeg, eller situasjonen jeg er i, kan gå fra hot til cold på et lite blunk.
En hel dag under et ullpledd, varmer opp både kropp og sjel, viser det seg.
#Listerforlife – i arbeidslivet og ellers
Hodet mitt kan koke fullstendig over, men på en veldig cold måte – altså ikke positivt. Alle ballene som er i lufta, de kan jo ikke lande uten et eneste kræsj i bakken? Eller vent, har jeg i grunn nok baller i luften? Antakelig ikke, for jeg vet jo ikke engang hvor mange baller det er – eller hvor mange det bør være, for at det skal være akkurat passe. Og når jeg tenker over det; hva er det jeg virkelig kan i grunn? Hva har jeg fått til eller oppnådd her i livet? Alle kunne klart det jeg har klart, jeg burde ha gjort mer – jeg burde fått unna flere oppgaver.
Alt ut av hodet og ned på papirer – det funker hver eneste gang!
Så lages en liste. Nuuna-boken som endelig har gitt meg det systemet jeg klarer å følge opp, over flere år – med lister uke for uke, finnes frem. Tusjer hentes, Macen slås opp og kaffekoppen fylles. Det som er viktig er å få absolutt alle todo’s ned på arket. En liste for jobb-greier og en liste for private-greier. Ut av hodet og ned på papiret. Sortert under overskrifter, vekk fra hjernens ansvar og over til bokens ansvar. Herregud så deilig det er – så hot! Brått virker ikke oppgavene så uoverkommelig, og med penn på papir blir det visualisert at jeg faktisk gjør en hel del. Kan sikkert gjøre mer altså, men jeeez, se på alle de punktene som er strøket ut da – uke for uke, måned for måned. Det er en hel del som blir gjort, faktisk. Tro hvorfor jeg ikke så det sånn i sted, for bare en time eller to siden?
Frisk som en fisk! Eller er jeg det?
Det er jo klart at jeg får ting gjort; jeg er jo så godt som aldri syk! Jeg er heldig *bank i bordet* som har en kropp som ikke har noen alvorlige sykdommer, ikke lider av utmattelsessyndrom og heller ikke har farlige allergier, diverse skader eller lider av depresjon. Det er faktisk helt vanvittig, og nesten litt urettferdig i grunn, at sprekere og sunnere folk enn meg, har mer sykdomsrelaterte utfordringer i livet sitt enn det jeg har. Så ikke det at jeg er hot, men akkurat det å ha levd i 44 år, så godt som sykdomsfri, ha født 3 helt friske barn og ikke være avhengig av medisiner eller ha andre sykdomsrelaterte utfordringer som begrenser livet mitt, er definitivt hot. Jeg er så takknemlig!
Guri, som jeg har gledet meg til lesing på stranda. Mon tro om kroppen fortsatt takler å ligge rett ut på litt humpete gress – i timesvis?
Eller vent, hva skjedde nå? Jeg banket jo i bordet rett over her, gjorde jeg ikke? Når ble det sånn at et lite «ummmfph!» siver ut av munnen om jeg skal reise meg opp fra go’stolen, og hvor i alle dager kommer disse grå hårene fra? Min mor på straks 71 år har jo knapt grå hår, og her kommer jeg med min sølvmanke som 44-åring? Den knirkingen i ryggen der, etter noen lange dager rett ut på stranda sammen med min kjære Kindle, det var i grunn ikke så veldig digg. Forresten, brystkreft har det ble vært endel av i familien vår, har det ikke? Nå som det har blitt alt for mye jobb over alt for lang tid, og dermed alt for lite aktivitet og trening, kjenner jeg at kroppen min gjerne vil at jeg skal velge annerledes. Energien som før gjorde at jeg fikk gjort tusen ting på en dag, den energien rekker knapt til 10-20 prosent nå, om jeg forsiktig skal få anslå et tall. Kanskje jeg i grunn bare innbiller meg at jeg frisk som en fisk? Det tror jeg jo kun fordi jeg ikke går til lege og får sjekket meg skikkelig. Det er ikke hot, det er definitivt cold. Fra SuperWoman til venterommet hos legen på under 5 minutter, det er drøyt i grunn.
Dagliglivets irriterende dans
La meg avrunde med det aller ferskeste og hverdagslige eksempelet – fra tidligere i dag;
Åh, så deilig å endelig få en god natt søvn! Herlig sovetemperatur, ingen vondter i kroppen og helt perfekt trøtt da jeg la meg. Et voila – jeg våknet mer uthvilt enn på lenge. Og da jeg våknet visste jeg at jeg hadde en ny, frisk, fin og planløs dag liggende foran meg – med time på time av …ingenting. I hvert fall ingenting annet enn det jeg ville. Greit, temperaturen ute kunne fint vært noen grader varmere, og solen kunne tittet frem, om ikke annet enn på kveldstid i hvert fall, så vi fikk nyte flere deilige solnedganger og kunne stirre langsomt inn i den håpefulle evigheten. Men, når sant skal sies så er det jo litt deilig i grunn dette også; grått, kjølig og nesten påkrevd med en innedag med koseprosjekter og tid til å få gjort alt jeg har lyst til å få gjort. Så deilig, for en dag – så hot!
Solnedgang med en himmel som byr på de nydeligste farger, eller vent, er det for sent – er det høst nå?
Men så… EkteMannen tramper inn døren etter en morgentur på butikken. Han viser stolt frem en absurd stor bunke med feil kleshengere til de nye garderobeskapene på ungenes rom. Plastikk, liksom, når jeg endelig har blitt kvitt alle de stygge plastikk-hengerne og har erstattet de med kvalitetshengere med sånn pelsaktig overfalte, de fra Elkjøp vet du. Han kunne jo spurt, om han ikke klarte tenke helt av seg selv at jeg så klart ikke ville ha de stygge i plastikk. Idiotisk! Og som om ikke det var nok, blir han sur på meg når jeg på vennlig vis at han har feilet stort og har kjøpt helt feil! Så dette grumset, i tillegg til at han kjøpte han feil rundstykker til frokost (strike two!), generelt bare er voldsomt irriterende i dag (strike three!) og ungene nå ser på meg som en kranglefant som er merkelig urimelig, tok det ikke lang tid før denne hotte dagen fort gikk over til å bli veldig cold.
Faktisk ble dagen så cold at jeg måtte skrive et blogginnlegg for å bli kvitt gruffet. Nå først kjenner jeg på at det fortsatt er mange timer igjen av denne kvelden, mulighetene er mange og kosen står for tur. Til og med den irriterende EkteMannen og hans medsammensvorne skal få bli med på moroa. Ja, for nå er det i grunn ganske hot under dette ullteppet mitt, og i topplokket også, når jeg får tenkt meg om.
Det er rart hvor lite som skal til, i grunn.
Fotnote;
Jeg tror jeg skal fortsette å fokusere på takknemlighet for alle dager som er fine, alt som går bra og alt som per definisjon ikke er ræva. Alt som oppfattes hot av hjernen min. Det jo faktisk også en slags trøst i at jeg vet at selv om tankene kan være kalde og gufsne nå, er det i grunn lite som skal til for å snu dem til å bli varme og glade. For eksempel det å skrive gruffet av seg. Så derfor – det er i grunn ganske så hot at jeg endelig fikk skrevet et innlegg, for det har stått på min indre ønskeliste lenge. Jeg savner å skrive og jeg savner den formen for dialog jeg får med folk når jeg byr på mine grumsete tanker og annet tanketull som pøses ut på denne bloggen – med særs varierende mellomrom. Det er i grunn utrolig at (om?) noen fortsatt leser her – tusen takk til dere som gjør det! Jeg har lyst til å skrive mer, så om noen av dere har ønsker eller tanker om hva dere vil lese om, fyr løs i kommentarfeltet eller kontakt meg i noen av de andre kanalen dere finner meg i.
❤︎
Vil du være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, hvor enn sporadisk de kommer, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen.
Følg meg gjerne også på instagram / snap: @ astridvu.