Er det noen som husker filmen «Tilsammans«? Jeg synes det er en genial film og jeg husker jeg lo godt av mange av episodene fra den filmen. Nå tar jeg meg i stadig oftere å sammenlikne vår bosituasjon med den i «Tilsammans», altså i bokollektiv.
Vi har mamma & pappa vegg-i-vegg og da mamma i går fyllte 61 år, var det lett som en plett for meg å slenge i sammen litt vaffelrøre (selvfølgelig – verdens beste røre, bare spør MeandMolly!) og invitere resten av tomten ned på et mini-kalas for min kjære mor. Det er ikke mye som slår gode vafler, friske bær og en liten kaffekopp, så en anledning til å gjøre dette igjen ganske så snarlig, skal vi da alltids finne. Og igjen; Gratulerer med dagen mamma!
Videre på tomten vår har vi Åse, hun bor i det vi kaller Store Hytta og har en beliggenhet som gjør at hun kan se rett ned i vår stue. Heldigvis er vi ikke sjenerte. Åse er verdens skjønneste, verdens mest omtenksomme og samtidig legger ingen under en stol at Åse representerer ‘bygdeoriginaliteten’ på tomta vår. Ei overtroisk dame, glad i å fiske og veldig glad i barn – heldigvis! Åse er tomtens poet og dikter og hun produserer visdomsord med ujevne mellomrom. Veldig fint å få med seg.
Helt på toppen, i det største huset med den feteste utsikten, har vi sjefene i dette lille kollektivet vårt. Ole & Sara bor med jentene Alva og Luna, og i tillegg bor min tante og onkel, Nanny og Esten, på toppen i det huset. Tante og onkel er herr og fru Høvding, de kan det meste om det meste – alt fra hagetips, matlaging, snekring osv osv osv. I tillegg har den familien så og si alt som kan behøves når man har hus. F.eks. stiftepistol som jeg trengte tidligere i dag, det hadde naturligvis Ole – så den lånte jeg (det visste du ikke Ole, men jeg tenkte jeg skulle fortelle deg dette i morgen). De har alt av hageutstyr, maling og det meste vi ikke har tenkt på at vi trenger, men som vi snart kommer til å finne ut av at vi trenger. Og da er det jo fryktelig kjekt å ha ekspertisen i nærheten.
Men konklusjonen er altså – det helt strålende å bo som vi bor! Vi koser oss glugg ihjel. Både med det å kunne være til hjelp og med det å kunne ta imot hjelp og råd. Men selvfølgelig; Jeg er jo litt spent da, på om vi skal oppleve de mer komiske situasjonene som dukket opp i «Tilsammans». Jeg synes å minnes partnerbytte og det som verre er… La oss krysse alt vi har for at ikke det skjer.
Legger ved et bilde av mamma og pappa sånn på tampen her. Liker dette bildet så godt – en rask oppdatering, litt catching up, en kjapp samtale fra veranda til veranda. Noen gode ord, litt humor og så trenger man egentlig ikke så mye mer for å få et lite påfyll av lykke og energi.
