• Astrid Valen-Utvik

Takknemlig frustrasjon ♥

Hvis noen lurte, og det er det jo noen som gjør med ujevne mellomrom, kan jeg godt innrømme det;

Det er hektisk å starte og drive eget selskap, spesielt i en periode av livet hvor vi har tre Småtroll på 3, 5 og 7 år som vi vil følge opp på best mulig måte. Følge med på hverdagslige gleder og utfordringer, ha muligheten til å følge og hente i barnehage og skole, snakke med, kose med og leke med. Det å ha solgt ut mye av min egen tid til en stor, spennende kunde, i tillegg til å ville gi god oppfølging og utvikling av kundene til vårt kjære VU, samtidig som ambisjonene fortsatt er store på områder som Småtroll, familie, venner, hage, neglelakk, trening, matlaging ….

Listen kunne vært mye, mye lenger, men jeg stopper meg selv der.


Ja, naturligvis er det hektisk. Ja, naturligvis blir jeg sliten innimellom. Og nei – jeg er naturligvis ikke et overmenneske som klarer mer enn alle andre.

Jeg er rett og slett bare veldig, veldig heldig.

Jeg får mye energi av å kunne jobbe med oppgaver, mennesker og kunder som deler av seg selv, som viser entusiasme og engasjement, og som ønsker å utvikle seg, lære og dele. Jeg får energi av å føle at jeg blir hørt, at min kunnskap og mitt engasjement settes pris på og er nyttig. Jeg får energi av å kunne bruke min filosofi og tankegang, og ikke minst; av å bli utfordret på min filosofi og tankegang, gang på gang.



Jeg har en særdeles kjekk, omsorgsfull og klok EkteMann som mer enn gjerne tar hovedansvaret for huset og Småtrollene i denne perioden av livet vårt. Og som gjør det helt legitimt for Husfrua å dedikere seg til eget firma og kunder. Vi har en flink og særdeles hyggelig jente som hjelper oss med husvask og å holde orden i huset, og vi har verdens beste faste barnevakt som både Småtrollene og vi elsker!


Jeg har stor familie og mange venner rundt meg som gir meg nye impulser og innspill underveis. Som kommer på hagebesøk eller som impulsivt inviterer på reker og hvitvin, sånn at jeg får skravlet og fnist meg tøysete om gamledager sammen med fine venninner og søte søstre.


Og ikke minst; jeg har verdens beste, fineste og godeste tre Småtroll som er mine største fans (ofte ganske uberettiget) og som gir meg så mye inspirasjon, motivasjon og glede at jeg kan jobbe lenge på en god morgenavskjed med disse Småtrollene på bussholdeplassen. Jeg kan klare meg uten alt for mye (egentlig høyst nødvendig) skjønnhetssøvn, bare fordi lille prinsesse Småtroll (3 år) sier «Mamma, du er såååå søt!» Og – den nevnte skjønnhetssøvnen får jeg av og til hentet inn igjen noe av, ved at storebror Småtroll tar med sine småsøsken opp og ser på helgebarnetv, lager frokost til dem og lar EkteMann og Husfrua sove til langt ut på lørdag formiddag.


Jeg kan godt fortelle dere om arbeidskvelder med macen i fanget til kl ett om natten. Om følelsen av å ikke ha god nok kontroll og ikke føle at jeg strekker til og klarer å levere det jeg ønsker. Om opplevelsen av å ikke strekke til og være den mammaen for våre Småtroll som jeg ønsker. At jeg blir forvilet fordi jeg ikke føler jeg får fulgt opp venner og familie på den måten jeg ønsker, at jeg ikke får sett mine skjønne nieser nok, at jeg ikke får hengt opp hyller eller pusset opp småmøbler til huset vårt og at vi enda ikke har hengt opp bilder i rammer på veggene våre. At jeg ikke får trent nok, laget nok mat fra bunnen av og at jeg ikke får vært nok kjæreste for EkteMannen min.


Alt det over stemmer. Det også. Livet er sammensatt av følelser som beherskelse, kontroll og oversiktig, i tillegg til følelser som frustrasjon, lite kontroll og urimelighet. Og det er vel akkurat det som er selve livet? Livet er nok ikke en dans på roser uten torner for noen av oss, men noen av oss har vært veldig, veldig heldige og fått utdelt en rose med få eller små torner. Så selv om det stikker og oppleves som vondt og urettferdig akkurat når vi kommer borti disse tornene på vår rose, så vet vi likevel at det kun er en liten sorg, en liten utfordring eller en liten frustrasjon i forhold til så mange, mange andres utfordringer og sorger.


Akkurat den takknemligheten kjenner jeg ekstra på i dag. Min hverdagsutfordringer med tidspress, alvor og ansvar opplevels vanskelig nok og frustrerende nok i min hektiske hverdag, men likevel vet jeg innerst i hjerteroten at jeg er en svært heldig jente. At vi er en svært heldig familie. Og at vi har heldige venner og familie rundt oss.

Vi er veldig heldige. Det er viktig å tenke over det av og til, og for meg er den av og til akkurat i dag.

Ønsker alle som er innom en fin, varm og god

helg med kjære og nære

En kjær bloggvenninne som jeg har fulgt gjennom alle årene som har gått siden jeg selv begynte å blogge, opplever nå en torne på sin rosevei som er større enn jeg noen sinne har opplevd selv. Det er en torne av den typen som man ikke klarer å forestille seg selv hvordan man ville reagert på og man tenker at man rett og slett ikke hadde taklet det, om det skulle skjedd med en selv. Den type torne som man ikke unner noen å oppleve. Likevel opplever noen torner av denne størrelsen med ujevene mellomrom. Og gjør man det, takler man det på den ene eller andre måten, og alle måter er greit. Nettopp fordi ingen av oss andre, av oss som har vært forskånet mot denslags torner – vi kan ikke hevde å vite hvordan vi hadde reagert, hva som er riktig måte å reagere på. Man kan umulig vite det før man opplever det selv.

Men – min kjære bloggvenninne har valgt å dele mye. Jeg tror jeg ville gjort det samme, men jeg kan ikke vite. Hun skriver så vakkert, sårt, godt, nært og ulykkelig om den største tornen man kan oppleve. En torne ingen av oss bør være forberedt på å takle. Jeg ønsker den fine, gode familien gode tanker, nære relasjoner til menneskene rundt dem og at de tør ta i mot den hjelpen de blir tilbudt. Jeg sender en virituell klem gjennom luften og mange, mange gode tanker til den fine familie og vi tenner lys til minne om deres datter. PS: Bildene i dette innlegget viser vår hage hvor vårblomstrene er ferdig, hagen har hatt den grønne pryddraken sin på noen uker, men nå viser den at den snart på ny skal stå i flerfarget drakt! Jeg elsker å tusle rundt i hagen med kameraet om halsen, så derfor blir det naturlig nok en god del blomsterillustrasjoner på denne bloggen. Bær over med meg.

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle