• Astrid Valen-Utvik

Statusoppdatering fra Herr Tirsdag


Det er tydeligvis noe helt spesielt med tirsdager.

Tidligere har jeg tenkt at det kan være Grey’s Anatomy (tidligere Frustrerte Fruer og enda tidligere Friends) sin fortjeneste at Herr Tirsdag stort sett er en skikkelig okay dag. Det er mye glede i det å glede seg. Nå er jeg litt mer usikker; er det på grunn av TV2 sin lange historie med å servere populære, amerikanske serier på kveldstid at tirsdagene er så bra, eller er Herr Tirsdag stort sett bra – helt i seg selv?

Om vi tar dagens tirsdag som et slags gjennomsnitt for og et eksempel på alle tirsdager, så tilsier det at Herr Tirsdag kan kreve en slags lønnsforhøyelse. Altså få hevet statusen i forhold til de andre ukedagene. Alle liker fredag, lørdag og søndag, disse dagene har et fortrinn med å være en del av den kjente, kjære Helgen. Onsdag kalles lillelørdag og er med det lillehelgen. Mandag er ny-og-frisk-start-dagen og torsdag er dagen-før-snart-helg-dagen. Tirsdag har liksom ingenting. Frem til nå, for sånn kan det definitivt ikke være lenger. Dette tenker jeg virkelig å ordne opp i for såpass skylder jeg Herr Tirsdag rett og slett.

I dag vartet Herr Tirsdag opp med strålende sol fra blå himmel. Han sørget for at selv en trøtt start raskt ble forvandlet til en produktiv dag på vegne av kundene til lille VU. Det ble tid til en lengre frokost og en hyggelig lunsj sammen med en kjær venninne, EkteMannen og det fortsatt småsyke, eldste Småtrollet. Og det ble tid til en lang og god formiddagstur i strålende vær, i godt selskap og med fuglekvitter i øret.

Kan det bli bedre?


Men; Det aller, aller beste Herr Tirsdag varter opp med, hver eneste tirsdag etter at vi skrev under på de rene arkene rett etter januar startet, er møtet med en av de mange konsulentene til Grete Roede. Dette konseptet har fascinert meg før, men jeg har alltid avskrevet det som ikke noe for meg. Jeg har tro på at ulike mennesker trenger ulik oppfølging og jeg er ikke spesielt fan av å veie mat, telle kalorier og gjøre stor baluba ut av noe som bør være veldig enkelt. Det som er så fint med opplegget til Anne Garmark, er at hun er min helt egen veileder en time hver uke. At hun i tillegg bor i nabolaget mitt (og dermed gir meg gode muligheter for effektivitet og fleksibilitet i hverdagen), er naturligvis heller ikke å forakte. Vi jobber sammen 1-til-1 og det tror jeg var akkurat det som klaffet for meg akkurat nå. Hun er en utrolig positiv, jordnær og flink person som jeg virkelig opplever treffer meg på akkurat det jeg ønsker.

Vi har 45 minutter hver uke hvor hun fungerer som en slags personlig coach, veileder og trener for meg. Og så bruker jeg alt jeg har lært på EkteMann og Småtroll, på en god og naturlig måte. Men Anne har fullt fokus på meg, just the way I like it 😉 Gruppetilhørighet og støtte i hverandre er helt sikkert fint for mange, men for meg er det viktigere å ha muligheten til å flytte en time en uke her eller der for å få tiden til å strekke til i en hektisk hverdag. Det å ha muligheten til å få snakket om tingene jeg virkelig bryr meg om, stille spørsmål om kosthold, ernæring og trening, diskutere tankene og ideene jeg har – og ikke minst; det å benytt den timen vi har hver uke til å gå tur mens vi snakker – det er rett og slett blitt gull verdt for meg!


Her er det ikke full kontroll på kalorier inn eller energi brukt. Det er ingenting som er nei-nei!, men ved hjelp av denne ukentlige praten har vi allerede blitt bedre på å ta flere riktige valg og færre dårligere valg. Det er nemlig det jeg tror det handler mest om for min egen del; om enn vi har tatt flerfoldige gode valg på rad, men så tar et dårligere valg en dag, så har det tidligere ødelagt «opplegget» for meg. Da har jeg følt at vi har måtte starte på nytt og det er ikke alltid like lett. For det første må man vente på Frøken Mandag – eller til en enda større start. For det andre fylles man opp av dårlig samvittighet og følelse av å ikke fikse det denne gangen heller. Og den dårlig-samvittighet-følelsen mener jeg er den mest ubrukelige følelsen av dem alle! Men den er nok også en av en av de mest velbrukte følelsene vi har – dessverre.

Jeg tenker at om jeg klarer å lære meg selv å ta valg for valg på en best mulig måte for meg og min familie, så vil vi få de gevinstene vi ønsker seg etter hvert. Ingen mirakelkurer eller vidundermedisiner – bare sunn fornuftig, riktig fokus og mye glede oppi det hele! Her i huset ønsker vi oss mer energi og vi vil gjøre vårt beste for å sikre oss en helse som gjør at vi kan fortsette å fungere så bra som vi vil i hverdagen vår. Vi har naturligvis skjønt at det er på tide å innse at vi ikke er 20 år lengre og om selve støtet skal settes inn noen gang, så begynner det å bli på høy tid nå.


Hvor enn klisje det kan høres ut, så føles det som om tingene virkelig ligger til rette for dette denne gangen. Vår livssituasjon med å kunne jobbe hjemmefra og dermed være fleksible i forhold til Småtroll, trim, hus, handling og sosialt liv, er virkelig gull verdt for å få en god start på vårt nye, bedre liv! Vi klyper oss i armen med ujevne mellomrom, for dette er virkelig mye å være takknemlige for!

Her i huset telles altså ikke kalorier slavisk og vi veier hverken pålegg eller noe annen mat. Men; vi har byttet ut enkelte produkter som vi normalt puttet i handlekurven, forholdsvis sunne i utgangspunktet, med noen andre og vel så gode produkter. Ikke fra normal mat til veldig ekstrem mat, men vi er blitt mer bevisst og har mer kunnskap om hva som er mest lønnsomt å velge for å sikre at vi får i oss de riktige tingene i løpet av en dag. I tillegg har vi mye mer fokus på å bevege oss i hverdagen. Aller helst minst en halvtime hver dag, så i stedet for at aktiviteter som aking, skigåing, turgåing og slikt skal være forbeholdt helgene, oftest på grunn av knapphet på tid, så tar vi oss tid nå. Vi legger planer og vi gjør forberedelser som gjør at vi får anledning til å komme oss ut.

Vi forsøker å ha dette hele tiden i bakhodet; Flest mulig gode valg i hverdagen og færrest mulig dårlige.


Foreløpig kan jeg altså rapportere at dette fungerer godt for oss så langt. Vi har mer energi, ungene elsker at vi tar omveier hjem, aker og leker mer mer de – og de liker heldigvis godt sunn og næringsrik mat fra før, så jeg tror ikke engang de har merket at vi har byttet ut noen produkter. Det er klart gode resultater og mer energi gir motivasjon til å fortsette i samme spor – og dette sporet håper jeg vi skal være i lenge, lenge!

Til slutt vil jeg sende en stor takk til dere som kommer innom og leser denne bloggen! Og; en aldri så liten ekstra takk til dere som også legger igjen et lite spor etter dere. Dere er gull verdt – det er virkelig gøy og givende å skrive for dere og denne bloggen ville ikke vært noe uten dere!

Ønsker alle sammen en strålende tirsdag!

Bildene i dette innlegget er av blomster som gir meg et håp om vår i luften. Selv om vi har blitt for reneste vintermenneskene å regne (i hvert fall etter vår standard), så er det ingen tvil om at vi suger til oss solstråler og gleder oss til våren kommer. Enn så lenge koser vi oss med de vakreste blomstene fra nærmeste gartneri.

0 visninger0 kommentarer

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.