Jeg er inne i en pussig tid rent skrivemessig akkurat nå og det er ingen tvil om at min private blogg lider under dette. Hodet mitt inneholder struktur, kaos, orden, rot, kreative ideer, forretningsplaner, muligheter og utfordringer – og jeg har så mye jeg har lyst til å skrive om på bloggen. Jeg vil dele med dere og håpe på deres respons.
Jeg har så mye jeg gjerne vil skrive om, at jeg ikke klarer å skrive.
Hadde jeg klart å skrive, så hadde jeg antakelig skrevet om likestillingsdebatten og regjeringens forslag om å dele permisjonen i tre deler, for her mener jeg virkelig mye – og mange av de klokeste kommentatorene jeg vet om mener det motsatte av meg og det forundrer meg og engasjerer meg enda mer. Jeg ville nok skrevet om en ny brødoppskrift jeg vil prøve og om at jeg må komme igang med makronprosjektet mitt, før #makronmafiaen gir meg opp fullstendig. Jeg ville gitt dere små historier fra hverdagen, gullkorn fra barna, en oppdatering på hvordan vår tre småtroll utvikler seg og har det for tiden. Jeg ville vist dere mulighetene og utfordringene jeg møter i forhold til mitt nyoppstartede selskap og gud, hvor godt det hadde vært å kunne skrive fritt om det for å få deres innspill og råd. Dere er jo så kloke! Jeg ville fortalt dere litt om livet generelt, hvordan Ekte Mannen og jeg har det i vår hverdag og hvilke utfordringer og gleder vi har i forhold til foreldrerollen, kjæresterollen og egenpersonrollen. Oppbyggingen av min nye hjemmeside med tilhørende design, innhold og logo trenger friske øyne som kan si og mene og tro og tenke – sammen med meg, så jeg ville nok skrevet litt om den prosessen. Vi har fortsatt et hus, så hjem og interiør er noe som fortsatt engasjerer og opptar meg – ideene bobler og prosjektene står i kø, så litt interiørblogging hadde det nok også blitt.
Men – jeg klarer altså ikke finne ro i meg selv og i min hverdag til å dele disse små enkelttingene med dere. Kalles dette skrivesperre? Skulle vel egentlig ikke tro det, for jeg skriver jo på bloggen til Home&Cottage og på bloggen til OfficeTeam – men det er kanskje nettopp det; Har jeg brukt opp ordene mine?
Til en eventuell skrivesperre vil jeg bare si; Vennligst forlat området øyeblikkelig. Jeg har behov for å skrive, dele og fortelle – og det har jeg tenkt til å fortsette med. Jeg gir skrivesperren ut dagen i dag til å finne seg nye oppgaver, for nå skal jeg uansett straks til hovedstaden for å spise lunsj og møte gamle kollegaer og vil dermed ikke ha tid ti lå skrive noe nå. Men altså, når jeg kommer tilbake – sånn utpå ettermiddagen en gang, med enda mer inspirasjon og energi og historier å fortelle, da bør skrivesperren rett og slett være forduftet.
Ellers.. Ellers… Ja, ellers vet jeg ikke helt hva man truer en skrivesperre med.