• Astrid Valen-Utvik

Skatt fra barndommen

I dag har en ekte, norsk kulturskatt kommet til rette. Det ble antatt at denne skatten ble kastet på bålet en gang for et tiår eller to siden og sorgen over å ha mistet noe så verdifullt er allerede bearbeidet for de involverte. Når den nå har gjenoppstått fra hinsiden er undertegnede ekstremt glad, forventningfull og takknemlig. Hva denne oppdagelsen skal bety for mitt videre liv, mine nære og kjæres liv og ikke minst; for mine fienders liv, det er ikke godt å si. Jeg er uansett overbevist om at de aller fleste i Norges land og rike vil merke effekten av dette funnet. formidabelt stort er det.


Gleden jeg kjenner på etter å ha funnet igjen denne store skatten, kan ikke beskrives med ord. Dette kan brukes som ‘vitamininnsprøytning’ mot det aller meste. Det er bare å bla og lese noen sider i disse bøkene, så vet jeg at selv om jeg er grå, gammel og satt nå, så var jeg faktisk utrolig kul, morsom, tøff og grei før. Det står det nemlig der – og det er vel ingen som ikke tror på det skrevne ord?

Er det noen som har lyst til å være med på en trip down memory lane? Eller, kanskje det er noen som har behov for en liten oppfriskning ift hva vi drømte om den gang, hva vi fokuserte på og vite med sikkerhet hvordan livene våre virkelig var? Følg meg, vær velkommen!

Resten av innlegget blir bilder (kan klikkes på, for å få med alle detaljene) med kommentar:












«Kjære Astrid! At jeg fikk den siste siden i boken din, ser jeg på som en fornærmelse. Jeg er den av vennene dine du tenker på til sist. Hulk! Hulk! På en annen side gjør det at jeg får muligheten til å slutte din bok med noen vise ord. De kommer jeg ikke til å skrive her, for det har jeg ikke plass til. Se neste side. Hvis du Astrid hadde brukt like mye tid på basketball og skolen som du har brukt på denne boken, ville du hatt doktorgrad i dag og spilt på Harlem Globetrotters i morgen. På en annen side; Hvis tante Nanny hadde hatt … så kanskje hun hadde vært onkel. Hjertlig kisses onkel Ole J.J.»




—-

Så, hva tenker dere folkens? Fant dere noe som ga dere en mimringstur eller har jeg hatt en sær og rar oppvekst? Og bare så det er sagt; Jeg kunne vært mye, mye ‘slemmere’ her altså. Jeg har spart Cathrine Østensvig Dale, Heidi Bunæs, Siv Angelsen, Ann Kristin Gulbrandsen og mange, mange flere for potensielt flaue øyeblikk. Snill som jeg er. Men; Nå er altså bøkene funnet, jeg kan slå opp i de lett som en plett – så om du vil finne tilbake til noen detaljer fra vår tapte barndom, så er det bare å komme på besøk.

Dette forventer jeg skal gi meg timevis med gjensynsglede og moro. Har dere spart på deres skoledagbøker?

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.