Denne uken har vært så hektisk at jeg ikke har hatt sjansen til å følge med i debatten som visstnok har vært i media, om hvorfor det har blitt statussymbol å være stresset. Enda godt jeg ikke har fulgt den debatten, for jeg kunne nok funnet på å mene noe om den. Og da kunne jeg fort fått kommentarer tilbake, om at jeg forteller alt for ofte om at jeg har alt for mye å gjøre, og at det kan tolkes som at jeg er stressa og at jeg skryter av det. En uting.
Denne uken var lagt opp til å bli skikkelig stressende. Småtrollene skulle nyte fantastisk vinterferie med verdens beste farmor og farfar i Østfold, slik at EkteMannen og jeg skulle få todo-listene våre både oversiktlig og oppnåelige. Og vet du, det synes jeg faktisk vi har fått til! Hodene våre holdes godt over vannskorpen nå, vi tenker kreative tanker og vi har fått gjort mange av de viktige tingene som vi hadde lyst til å få gjort i løpet av uken. Møter er avholdt, booket og fakturert, mennesker er møtt, kurs er holdt, ting er blitt lært og lært bort, og tekster har blitt skrevet. Mange tekster, faktisk, og det blir spennende å se om mine tekster kan fungere på trykt papir også, men det må jeg fortelle mer om når den tid kommer.
EkteMannen og jeg hadde i tillegg et håp om å få tid til å kose oss litt som kjærester innimellom arbeidslagene, men det har det ikke vært tid til. Vi måtte vi derfor ta oss tid! Det går naturligvis ut over noe, og ettersom det ikke kunne gå ut over jobben, har det derfor ikke blitt mye soving denne uken. Håpet om å få gjort noe med disse bæreposene jeg drasser rundt på under øynene, har dermed ikke blitt noe av. Jeg vil heller si at bæreposene har blitt fullere, lengre og tydeligere – men det har likevel vært vel verdt det!
Vi har kaféjobbet, spist god mat, drukket øl og vin midt i uka, hatt besøk til langt ut i sene nattetimer, shoppet noen ting til oss selv (til vanlig blir det oftest til Småtrollene, sånn er det bare) og drukket litervis med kaffe. Vi har gått på sen kinoforestilling og sett fantastiske Bradley Cooper i «Silver Linings Playbook» – nydelige mannen, nydelige filmen, gå og se om du ikke har gjort det alt! Alt dette har summert seg opp til gjøre uken ekstremt hektisk. Faktisk på grensen til stressende. Men like fullt; dette har vært nok, og akkurat passe i forhold til mengden jobb underveis, til at jeg ser tilbake på uken som har gått og er utrolig godt fornøyd. Ja, jeg er sliten og trøtt nå, men mest av alt; veldig takknemlig og lykkelig.
Tenk at vi er så heldige at vi har gode familiemedlemmer rundt oss som gir Småtrollene våre en vinterferie de kommer til å huske tilbake på når de blir voksne! Tenk at vi har klart å skape en arbeidsplass som er så fleksibel, spennende, interessant og givende, at vi gleder oss til hver dag vi går igang med. Tenk at jeg sitter på kafé og skriver dette, mens kinnene mine er rødblussende og jeg kjenner at jeg er virkelig forelsket i EkteMannen min. Tenk at jeg har en deilig følelse i magen som minner veldig om den gode, gamle «jeg er på ferie»-følelsen, enda jeg ikke har gjort annet enn å ta båten frem og tilbake mellom Nesodden og Oslo noen dager. På ferie i min egen by, på hektisk og småstressende arbeids- og kjæresteferie i Oslo. Det kan virkelig anbefales på det varmeste!
I morgen skal vi hente hjem Småtrollene våre fra Østfold, og jeg gleder meg så det kiler i magen. Jeg gleder meg til å høre alle historiene de har å fortelle, til å se hvor store de plutselig har blitt og viktigst av alt; til å kose, klemme og nusse på dem igjen! Jeg gleder meg til fredagskos til Idol, til bytur med hele familien på lørdag og til søndagskos i slow-motion, før ny uke skal sparkes igang.
Men før den tid, før Småtrollene gjenforenes med de stressede, glade og fornøyde foreldrene, skal EkteMannen og jeg ta båten tilbake til Nesodden straks. EkteMannen har kjøpt snop til oss på LuckyLips, vi skal se på de siste episodene til fantastiske serier vi følger med på – og vi skal lande skikkelig godt i hver vår ende i sofaen (med et pledd på tvers som binder oss sammen). I kveld skal vi slappe av og lade batteriene, for straks Småtrollene er på plass hos oss igjen, så begynner en annen type hektisk og stressende liv igjen. Og vet du hva; litt stress er det som gjør at vi beveger oss fremover og kjenner at vi lever – og jeg liker det!
Disclaimer; Ja, jeg vet det er forskjell på konstruktiv og energigivende stress – og stress som tar energi og fokus. Og nei, jeg mener ikke at stress er noe man kan bruke som et statussymbol eller et symbol på vellykkethet. Man skal jammen være takknemlig for at man har så mye å gjøre at man må stresse for å få alt gjort, og man skal passe seg så man ikke får for mye av den dårlige formen for stress.