Oktober har vært helt vill, og nå er det på tide å trykke på bremsen.
La meg aller først presisere; jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan jobbe som jeg gjør, at jeg får muligheter og kan takke ja til alle de spennende oppdragene jeg får. Reiser til London og Stockholm for å holde foredrag – hvem hadde trodd det for kort tid siden? Ikke jeg i hvert fall!
London, Stockholm – og i dette tilfellet; Hamar. Jobben min tar meg virkelig til mange fine, spennende og nye plasser!
VU har et fint tilfang av kunder som ønsker å jobbe med oss, både på kort og lang sikt. I kombinasjon med våre faste, trofaste og fine kunder, gjør dette at vi har fulle avtalebøker og vel så det. Det er jeg utrolig takknemlig for! At jeg tillegg blir jeg invitert med på mye spennende, både av seminarer, nettverksmøter, kaffeprater, spennende reiser og sosiale festligheter, det er virkelig heller ingen selvfølge. Jeg elsker virkelig jobben min og det jeg gjør hver eneste dag, både det å produsere innhold i sosiale medier på vegne av våre kunder, holde kurs, workshops og foredrag, få dra på spennende reiser og delta på interessante seminarer. Jeg synes det er utrolig givende å drive VU sammen med EkteMannen min, jeg elsker å guide og samarbeide med våre freelancere, og jeg får stor tilfredstillelse av å møte på de utfordringene vi gjør, og ikke minst; erfare hvordan vi løser disse utfordringene. Jeg blir ydmyk av tanken på hvor heldig jeg er. Ydmyk og stolt, i skjønn forening.
Den analytiske delen av meg, altså økonomen, ser alle mulighetene, alle de fantastiske menneskene med enda flere fantastiske planer og forslag, og får det til å krible i både gründerhjertet og gründerhjernen. Det er rom for vekst med et sånn utgangspunkt, det er jeg sikker på. At vi har jobbet med et godt tilgang av kunder i VU, i snart fire år, kun basert på henvendelser vi får inn, det er for meg et soleklart tegn på at det er rom for, og etterspørsel etter, mer av de tjenestene vi tilbyr i dagens marked. Vi kunne kastet oss over enda flere muligheter, holdt enda flere foredrag og kurs, hjulpet enda flere bedrifter med det vi liker å hjelpe bedrifter med. Og jeg vet, basert på direkte og indirekte tilbakemeldinger, at det er en god del mennesker som synes jeg er en litt feig eller dårlig gründer, som ikke griper disse mulighetene og bygger VU så stort som jeg selv også ser er mulig.
Men…
Flere spennende muligheter, flere spennende reiser. Det hadde jo vært …spennende, ikke sant?
Det at jeg i oktober har vært flere dager borte enn hjemme, fra EkteMannen, Småtrollene og hjemmet vårt, det forteller meg at det er på tide å disponere tiden min litt bedre. Jeg elsker å ha flust av spennende baller i luften, elsker å sjonglere ballene i høy fart og deretter lande dem så godt jeg kan, en etter en. Jeg må likevel erkjenne at jeg gjør den sjongleringsjobben best, kun om jeg har tid og rom til å lade meg selv godt nok innimellom også. Mann, barn, tente lys og fyr i peisen fungerer rett og slett som en slags jording for meg. På dårlige dager mistenker jeg at det egentlig handler om latskap og dårlig arbeidskapasitet fra min side, men når jeg er grei med meg selv, tror jeg det heller handler om å ha en bevisst prioritering. Om å lade batteriene og ha en sunn blanding av spennende karriereliv og rolig hverdagsliv – og at det er helt greit å trenge, og prioritere, begge deler. Levere i barnehage, hjelpe til med leksene, bli småirritert på EkteMannen på grunn av en teit bagatell, spise middag sammen, høre alle historiene, bryte opp småkranglingen, sutre over at det skjer for lite i livet mitt – jeg er rett og slett avhengig av en stor dose av hverdagen vår, for å klare å holde høyt tempo i jobblivet.
Lysholdere med ord som er viktige for meg, ‘Småtrollene’ og ‘Karma’, samt min bestemor som titter ned fra settekassen – dette gjør meg bedre rustet til å håndtere et hektisk karriereliv.
Jeg er i utgangspunktet veldig dårlig på å gå glipp av ting. Jeg liker hverken å gå glipp av spennende jobbmuligheter eller sosiale møter med alle de fine bransjefolkene jeg er så heldig å ha i livet mitt. Jeg er heller ikke god til å godta at alle andres prioritering ikke trenger å være min egen. At noen andre prioriterer flere sosiale treff, flere seminarer, flere møter eller et mer hektisk liv enn mitt, det må jeg tåle, uten å tenke at jeg burde vært et helt annet sted. For det er flere ting som jeg heller ikke er spesielt god på å gå glipp av, nemlig alle disse tingene som skjer på hjemmefronten. Om det er et trøtt foreldremøte, en hyggelig vennemiddag, en arbeidsøkt i hagen, å ha Småtrollenes venner på besøk en vanlig ettermiddag eller treningsturer i høstmørket med fine venninner – jeg vil ha med meg min dose av dette også!
Herved trykkes bremsen forsiktig inn.
Nå bestemmer jeg meg for at jeg må innfinne meg med min indre latskap av og til, på akkurat denne fronten. Det betyr naturligvis ikke at vi ikke skal nedprioritere kunder eller takke nei til alle henvendelser vi får i VU. Det betyr kun at jeg skal være flinkere til å holde noen dager hver uke tomme for møter og foredrag / kurs, sånn at jeg rekker komme meg ajour med kontorarbeid og kan utnytte den deilige fleksibilietene man har ved å drive et firma hjemmefra. Det betyr at jeg skal gå noen runder med meg selv, og lære meg selv å være fornøyd med det jeg faktisk får gjort, de arrangementene jeg får vært med på, de sosiale lagene jeg finner tid til, mer enn å være skuffet over meg selv over alt jeg ikke rekker. Jeg skal også tro meg selv på mitt ord, når jeg sier at dette ikke handler om at jeg ikke tør bygge gründerbedriften min større enn den er akkurat nå. At dette kun handler om at jeg synes det er helt okay å ikke skulle klare eller gjøre alt jeg vil akkurat nå. Jeg mener bestemt at mulighetene som finnes nå, bør finnes også om noen år – om vi behandler folk bra og gjør jobben vår så godt vi kan.
Tente lys, svibler i glass …og tid til å lese en god bok?
Den siste tiden har jeg følt meg som et syltetøy som er smurt for tynt på en for stor brødskive. Jeg klarer ikke gjøre noe av det jeg ønsker godt nok, ta med meg nok av hjertet og hjerne inn i hver enkelt ting – for jeg må haste videre til neste. Ettersom vi stort sett får gode tilbakemeldinger fra kunder og virksomheter jeg holder foredrag for, så kan dette helt klart bety at jeg har for høye krav til meg selv. Når folk er fornøyd, så burde jeg også være fornøyd, eller hva? Nei, sånn virker jeg rett og slett ikke. Jeg liker å være veldig godt forberedt, jeg liker å gi folk mer verdi enn de forventer og jeg liker å kunne overraske litt i positiv forstand. Og da får jeg heller spre meg selv over en litt mindre brødskive en periode, om det er det som skal til for at jeg får til dette.
Denne helgen settes dermed av til en slags strategi- og opprydningssamling på mine egen vegne. Både for VU, for vårt hjem, våre vaner og uvaner, og for våre prioriteringer. Jeg skal gå gjennom oppgavebøker, strukturere og prioritere, og jeg skal beregne tidsbruk. Vi skal få gjennomført mye av ryddingen i hus og hage som vi ikke rakk forrige helg, vi skal få plantet løk i jorda (snakk om jording, slikt er som terapi for sjelen!) og vi skal tenke gjennom hvordan vi skal gjøre hverdagene våre enda litt bedre.
For uansett hvor spennende jobb jeg har, uansett hvor heldig jeg er som får reise til nye steder og snakke for engasjerte forsamlinger, uansett hvor takknemlig jeg er for alle mulighetene jeg får – uansett alt dette, så er det faktisk flest hverdager i livene våre. Jeg elsker hverdager og nå skal de altså bli enda litt bedre – både for meg, Småtrollene og EkteMannen, men også for kundene våre og vennene våre!
En god, nær og varm helg ønsker dere alle sammen
– fyll din helg med det som gir deg energi og ro, i perfekt blanding!
♥
Forresten – jeg skal rydde i enda et område her i livet mitt. Jeg skal rydde litt i mine relasjoner i sosiale medier. Jeg er på Twitter, Facebook, Instagram og flust av andre sosiale nettverk, og til nå har jeg hatt en slags «vil du være vennen min? såklart jeg sier ja!»-holdning til nye henvendelser. Det har ført til mange fine, spennende og gode relasjoner som jeg setter stor pris på. Det har også ført til mange nye forretningsmuligheter, som jeg nok ikke hadde fått hvis jeg ikke hadde en så «åpen» holdning til nye venner i disse kanalene. Men – det har også ført til at jeg har mistet litt av oversikten og ikke egentlig vet hvem jeg er venn med hvor. Det har ført til en nyhetsstrøm bestående av flere mennesker som helt sikkert er fine, gode folk, men som jeg rett og slett ikke egentlig vet hvem er. Jeg merker at mine nærmeste venner og kjente forsvinner fra min daglige nyhetsstrøm i sosiale kanaler.
Jeg skal derfor avslutte en god del vennskap på Facebook, jeg skal avfølge en god del mennesker på Twitter og jeg skal slutte å abonnere på bilder fra en del folk på Instagram. Jeg håper virkelig ikke folk blir lei seg. Jeg håper ikke folk tror jeg gjør dette fordi jeg ikke har lyst til å bli kjent med dem. Jeg håper folk skjønner at om vi ikke har hatt noe særlig kommunikasjon sammen i disse kanalene, og om vi aldri har møttes før, så er det kun derfor vi ikke lenger er venner i disse sosiale kanalene. Jeg forstår at dette kan være et dårlig trekk for min del, og for VU sin del. Jeg forstår at jeg kan miste mye av den fantastiske heiagjengen jeg har hatt i disse fire årene vi nå har holdt på, og det synes jeg er utrolig skummelt. Men jeg må gjøre dette likevel.
Om noen føler at jeg har gjort en feil, så kan det godt hende – og da håper jeg disse menneskene sier ifra til meg. Til dere andre; følg meg gjerne fortsatt på facebook, twitter eller instagram. Det aller meste av det jeg deler, deler jeg offentlig, så du går faktisk ikke glipp av særlig mye. Men jeg får bedre oversikt over relasjonene mine, og det trengs nå, merker jeg.
Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!