Av og til virker de rett og slett ikke. Dagene, altså.
Ikke for det, jeg har full forståelse for at man må ha noen dager som ikke virker innimellom, sånn for å kjenne på hvor heldig man er til vanlig. Det som derimot er plagsomt, er å ha slike dager som ikke virker – uten å i det hele tatt forstå hvorfor de ikke virker. Det i seg selv kan gjøre dagen enda mer umulig, mer kronglete og ganske så rar. Om jeg for eksempel var bekymret for et regningshav som hoper seg opp eller at vi har alvorlig sykdom i nær familie, så hadde jeg jo skjønt hvorfor dagen ikke virker. Om jeg var veldig sliten eller kanskje bare litt forkjølet, kan jo det sette ut selv den beste av oss. Om jeg hadde hatt alt for mye å gjøre, eller kanskje litt for lite – eller rett og slett; om jeg var bekymret seg for at jeg hadde for lite, eller for mye, å gjøre, da hadde jeg skjønt at dagene var trøblete. Om jeg kunne skylde på folk i livet mitt som ikke virker som de pleier, enten det er egne Småtroll, EkteMann, venner, bekjente eller tilfeldig forbipasserende, så kan det absolutt påvirke dagen min i dag. Og naturligvis; det kunne alltids skyldtes været! Dårlig vær kan gjøre selv den fineste dagen litt mer grå og uvirksom.
Men…
Hva om solen stråler fra blå himmel, oppdragsmengden er fin og flytende, EkteMannen lager den deiligste kyllingsalaten til middag, effektiviteten på todo-listen har vært godt over gjennomsnittet denne dagen og Småtrollene smiler fra øre til øre? Hva om de store bekymringene ikke er tilstede, man er frisk som en fisk, er i tillegg velsignet med en forholdsvis funksjonell og frisk familie også og folkene rundt virker sånn omtrent som de skal? Og likevel oppstår det altså en merkelig murring i magen, hva skal man tenke da? En murring som gjør at dagen rett og slett slår krøll og blir helt feil, og som gjør at det aller meste er litt irriterende, uavhengig av tid, sted og situasjon. Hva om man finner seg selv hakket strammere i stemmen når man svarer Småtroll, EkteMann og kanskje til og med en kunde eller to? Hva om man har en dag som har vært strålende på alle mulige måter, sånn bortsett fra at den ikke har vært strålende i det hele tatt?
Hva skal man gjøre med slike dager som ikke virker som de skal?
Jeg har dessverre ikke den ultimate oppskriften, om det nå finnes en. Det jeg mest sannsynlig ville anbefalt andre, om de hadde spurt meg, er å se etter de fine tingene i livet. Og om de klarer; fokusere ekstra godt på de fine tingene, helt til disse merkelige dagene går over. Jeg tror man kan gjøre en god del med vrange dager, om man ser ekstra nøye etter. Om man leter etter de fine blomstene som titter opp i veigrøfta, finner frem tente lys til kveldsmaten, ser bort på den nye, fine vesken som står i gangen og venter på neste luftetur, drikker store kopper te, hører på god musikk og naturligvis; smiler og gledes der det smiles og gledes kan. Om man ser etter de tingene som har gått bra, som man har klart og som man har fått unnagjort, fremfor å fokusere på det som ikke har gått bra eller alt man ikke har fått gjort. Da bør vrange dager bli bedre enn de kunne blitt. Og den beste medisinen av alle; å ta et Småtroll eller tre på fanget og tvinge dem til en lang og hard ‘kos med armer og lyd’.
Det er nok det jeg ville anbefalt, så da får jeg vel ta frem en skje og smake min egen medisin. Mon tro om det er enklere sagt enn gjort? Forresten; jeg har et tips til – og det lurer jeg på om er selve gulltipset; jeg anbefaler å skrive ned tankene i eksempelvis et blogginnlegg (eller en notatbok for den sakens skyld). På den måten kan man få ut litt gruff og forhåpentligvis kjenne seg litt bedre.
En ny dag venter i morgen, og hva er vel sannsynligheten
for at jeg får to dager på rad som ikke virker?
♥
Comments