Internett er jammen fantastiske greier. Fantastisk og fantastisk skummelt, på en gang.
Etter at jeg skrev innlegget under, om mine skoledagbøker og bildene derfra, ble link til dette lagt ut på min profil på Twitter og Facebook (skjer automatisk, fra min konto). Tenkte ikke noe mer over det, ettersom jeg har verdens beste nabo (Sara) som kom ned med vin og skravleboksen godt oppfylt og klar til avgang.
Derfor var overraskelsen min stor da jeg tittet innom twitter en gang i løpet av kvelden og ser at dialogen er i full gang rundt innlegget mitt. Vel, ikke akkurat ang innlegget mitt, men om det at jeg på et av bildene har vist at jeg var særdeles forelsket i Christian Spidsberg. Og som jeg også skrev i teksten under bildet; Jeg husker jeg skrev disse bokstavene, tegnet hjertene – men jeg klarte virkelig ikke huske hvem denne fyren var.
Derfor var overraskelsen stor da jeg forstod at dette nå skulle frem i lyset. Om du vil se hvilke magiske krefter internett har, hva internett klarer å finne ut av i løpet av en sen kveld og hvor mange tiår internett klarer å dra deg med bakover i tid, så klikk på linken under. NB! Om du vil ha historien i riktig rekkefølge tidsmessig, så scroll deg nederst (få med alle postene og klikk på ‘more’ nederst) og les deg oppover.
Et våkent blikk og skarpt hode, @viidar – kjente igjen navnet til en annen tvitrer og koblet oss sammen igjen. Stor stas! Vi er skjønt enige om at det ikke var for et par uforutsette greier, som fjortistid, enorme avstander (Nesodden – Skedsmo / Skjetten eller noe deromkring) og det at han nok ikke engang visste at jeg var på samme leirskole som han, så hadde vi hatt en strålende historie å fortelle våre barnebarn.
Er det rart jeg er forelsket i internett og dets magiske evner???