Nå er det virkelig ikke lenge igjen før Ekte Mannen og Husfrua setter snuten mot New York. Foreløpig er tanken på dette ganske skummelt (flydelen spesielt), men mest sannsynlig blir dette helt fantastisk og en utrolig opplevelse for oss. Flyet tar av fra Oslo på tirsdag – og innen den tid er det skummelt mye som bør være betraktelig mer på plass enn det er akkurat nå.
I grunn skulle jeg ønske at jeg hadde verdens roligste dager frem mot tirsdag, sånn at jeg kunne sitte med beina i kryss, meditere og tenke glade tanker om hvordan denne flyturen kommer til å gå. At jeg hadde så god tid at jeg kunne pakke med omhu, forsikre meg at vi har med alt vi trenger og at vi er godt igang med hvilepuls lenge før vi nærmer oss flyplassen. Vi er dessverre langt, langt unna hvilepuls enn så lenge.
Det er høy aktivitet på jobbfronten for tiden – med kunder vi allerede har, som det skal forberedes innhold for i ukene vi er borte, og beskjeder skal gis til våre flinke freelancere sånn at alt er i sin skjønneste orden mens vi er borte. I tillegg er det flust av ting på gang med potensielle kunder, og disse bør følges opp før vi reiser – sånn at vi har spennende oppgaver klare for oss til vi kommer hjem igjen.
Helgen vi har foran oss er stappfull av tannlegebesøk, en vakt bak en av bodene på tenåringens skole sitt loppemarked og frøken snupp skal naturligvis på basketcup i Oslo denne helgen. Innimellom alt dette skal vi pakke, rydde og fikse, og jobbe, i tillegg til at vi skal kose oss. Skikkelig. Vi skal ha ro, spise god mat, se flust av episoder av New Girl sammen, gå turer med Lucky og ha Småtroll i armkroken i tur og orden og hamstre opp koser i fleng.
Det blir bra. Jeg vet jo det. Det blir helt FANTASTISK, det er det det blir. Vi skal reise med de beste folka, oppleve en by jeg ikke har vært i på over 13 år, og vi skal få dra på en veldig ‘forsinket’ bryllupsreise, bare Ekte Mannen og jeg. En etterlengtet ferie, hente sårt trengt inspirasjon og suge til oss inntrykk fra byen som aldri sover. Jeg vet at vi kommer hjem med konklusjonen; «Hvorfor gjorde vi ikke dette for veldig lenge siden?»
Men akkurat nå, rett før klokkene digitalt slår midnatt, kjenner jeg mer på en kvalm klump i magen som forteller meg at vi skal være veldig lenge borte. Som forteller meg at vi ikke får forberedt oss nok, at vi ikke får ladet opp på den måten jeg gjerne skulle ønske vi kunne, og at vi kanskje ikke har forberedt Småtrollene nok, foreldrene mine nok, kundene våre nok og freelancerne våre nok.
Eller for å være helt ærlig; forberedt oss selv nok.
❤︎
Vil være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen – og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.