Noen ganger er det som om jeg er uvenner med selveste Dagen.
Jeg er ikke uvenner med folkene jeg er sammen med på slike dager, selv om det uten tvil, dog veldig beklagelig, går sterkt ut over menneskene jeg er sammen med når Dagen og jeg går i full klinsj. Ikke er jeg sur på grunn av noe spesielt som har skjedd den aktuelle dagen heller, selv om små detaljer som et trådløst nett som ikke funker som det skal, fort blåses opp til dimensjoner av typen landesorg. Jeg og Dagen går rett og slett ikke sammen på en god måte og vi forsterker hverandres verste sider.
Dagen ønsker alltid å understreke problemet på sterkest mulig måte, så på slike dager hvor Dagen og jeg er uvenner, er det alltid strålende fint, fantastisk vær. Du vet – den type vær hvor det er barnemishandling å holde Småtroll innendørs og hagen formelig roper etter oppmerksomhet og stell? Så fint vær at alle snakker om at det er akkurat som om sommeren har kommet allerede, barn i alle aldre bør få minst to ispinner hver og alle måltider bør spises ute i det fri. Bare fordi vi kan og fordi alt er mye bedre ute. Så fint vær disket Dagen opp med i dag – til min store forargelse naturligvis og det er 1-0 til Dagen. Minst.
Jeg har enda ikke fått avklart hvilke samarbeidspartnere Dagen har innledet fast samarbeid med, men at Dagen ofte utnytter mine aller nærmeste for å være helt sikker på at matchen mellom meg og Dagen skal bli så katostrafal som overhode mulig, er det ingen tvil om. I dag klarte Dagen å sørge for det kunststykket at våre tre stykk Småtroll storkoste seg, lo sine trillende latter og lekte fint sammen både ute og inne. Uten å rote og uten å mase. Det blir ikke verre enn det og 2-0 var lett et faktum.
Selv med to baklengsmål hadde jeg fortsatt tro på seier og en god slutt på dagens oppgjør, men jeg er mer naiv og uvitende enn jeg selv visste jeg kunne være. Jeg er ikke i nærheten av å lukte på seier en eneste gang i løpet av denne dagen. Dagen har tydeligvis en freelance-avtale med den ulumske Hormonfabrikken og legger raskt inn en ordre om fri flyt av nødvendige hormoner for å sørge for en fullstendig handlingslammelse i den del av min hjerne som har evnen til å tenke rasjonelt, effektivt og konkret. Desto mer jeg tenker på alt jeg bør, vil og må få gjort, desto mindre får jeg faktisk gjennomført. Jeg aner likevel et lite lys i tunellen da jeg tror jeg klarer å gjennomskue Dagens strategi; Dagen ønsker at jeg skal ta meg en dag fullstendig fri fra jobb og arbeidsoppgaver! Jeg øyner et lite håp om poeng, humøret stiger og ….er kampen over? Naturligvis ikke. Dagen ønsker ikke at jeg skal gjøre noe av det jeg må, men slettes ikke noe av det jeg vil eller bør heller. Hagen roper høyere og høyere, Småtrollene innbyr til lek og moro og magasinene som ligger stablet opp her ber om å bli bladd i. Men nei. Dagen dobler hormonbestillingen og sørger for å krydre min tilværelse med muggent humør og nedovermunn. Mine normalt myke og pedagogiske setninger til Småtrollene, forvandles til tordentaler med bannskap som den verste nordnorske bryggesjaueren.
Men nå er det nok. Nå skal jeg gjøre som jeg gjorde alt for sent med vårt trådløse nettverk; trekke ut ledningen og starte helt på nytt. Satse på det faktum som gjør Dagen til en svak motstander i det lange løp, nemlig dens iboende kortsiktiget. Dagen er kun nettopp det, dagen i dag, og med ledningen ute hele natten gjennom, god gjennomlufting på soverommet og med EkteMannen i umiddelbar nærhet hele tiden, antar jeg at vi får en fullstendig reboot innen morgendagens rise and shine.
MøkkaDagen, håper du dør straks Morgendagen treffer deg med sine første solstråler!
Dette innlegget legger jeg herved inn som et slags autosvar til alle de som med ujevne mellomrom nevner for meg at jeg skisserer et helt perfekt og harmonisk liv her på bloggen – om jeg virkelig kan ha det sånn på ordentlig? Nå ser dere; nei, jeg har det ikke alltid supert, bra og strålende, og selv om bloggen min handler mest om de fine tingene og hverdagslykken vår, så betyr ikke det at vi ikke har gruff i livene våre også. Alle har da det av og til? Jeg er nok stort sett en blid og glad person, fordi jeg har mye å være glad for og fordi jeg er velsignet med et positivt syn på det meste i livet og fordi jeg tror at positivitet avler positivitet. Men hos meg samler altså gruffet seg opp over tid og får uløp på de mest håpløse tidspunkt. Som på en perfekt, harmonisk og strålende søndag helt uten store planer, skapt for effektivitet, både på kose- og arbeidsfronten. I dag representert som MøkkaDagen. Så vet dere det.