Min lykke

Vi har to nydelige, sovende prinser og en skjønn, sovende prinsesse, hvor heldig går det an å bli? Den minste prinsen er verdens flinkeste til å slutte med bleie for tiden og gir tappert beskjed om at han hatt et bittelite uhell i trusa, men han har byttet truse selv nå, «så det gårrr helt grrreit mamma, jeg er jo skikkelig storrr gutt!» Og den andre, største prinsen som er så flink med sin lillesøster at han har fått henne til å smile stort til seg og fått henne nysgjerrig på seg, så interessert er hun at hun følger sin største storebror med blikket rundt i rommet. Han kaller henne bare ‘jenta mi’ og jeg vet at han kommer til å passe utrolig godt på henne i alle år fremover. Og vår lille prinsesse… Trenger bare litt melk i ny og ne, og å få sove når hun er trøtt (i motsetning til når hun er overtrøtt), så er hun All Smiley Smile resten av dagen.

Er det rart jeg er lykkelig?