• Astrid Valen-Utvik

La det skje!


Jeg har en kjerne dypt inni meg som vet at ting skjer fordi de skal skje og jeg er også overbevist om at alt ordner seg til slutt. Ordner seg slik det skal og bør ordne seg. Ikke misforstå meg, jeg er ikke av typen som legger all makt i skjebnens hender, sitter på gjerdet og venter. Jeg tror vi har stor påvirkningskraft selv. Faktisk er jeg sikker på at vi har veldig mye kraft i oss selv og om det er skjebnen som styrer oss eller vi som styrer skjebnen, det tror jeg nok varierer litt. Men jeg føler meg forholdsvis sikker på at de større tingene som skjer i livet mitt, de skjer fordi jeg skal lære noe, utvikle meg og fordi de skal gjøre meg til den personen jeg er på vei til å bli.

Det at jeg ble permittert fra min jobb som avdelingsleder for prosjektavdelingen til Temp-Team akkurat før vi skulle flytte vår familie på fem fra Oslo til Nesodden, gjorde at jeg hadde en mulighet til å gjøre den flyttingen så effektiv og problemfri som mulig. Vi hadde ikke barnehageplass til våre tre barn fra april til august, men det at jeg hadde muligheten til å være hjemme med våre småtroll, i nytt hus, i nytt nabolag og med en helt ny hverdag foran seg, det gjorde at denne overgangen gikk over all forventning. Vi har faktisk *bank i bordet* enda ikke opplevd noen store utfordringer med at vi flyttet ungene våre ut av en trygg og god hverdag i Oslo. Det ser rett og slett ut som de føler at de har fått en trygg og god hverdag på Nesodden og det var naturligvis målsetningen vår.

Denne tiden hjemme med våre småtroll, i nytt (inspirerende) hus og med en helt annen mulighet til å fokusere på det jeg liker å holde på med, har gjort at jeg nå vet mye mer om hva som motiverer meg, hva jeg trenger av utfordringer og hva jeg har lyst til å jobbe med. Hvilken retning jeg vil utvikle meg videre karrieremessig. Bare det at jeg har kommet dit erkjennelsesmessig tror jeg er et helt klart bevis på at ting skjer fordi de skal skje.

Jeg har lenge jobbet med salg, rekruttering, ledet avdelinger og tatt på meg administrative oppgaver. Og jeg har elsket det! Det har gitt meg verdifulle erfaringer som jeg kommer til å ta med meg videre, uansett hva jeg holder på med. Det har gjort meg til den personen jeg er, arbeidslivsmessig. Og det har gitt meg en grunnleggende tro på at jeg vet jeg vil være en stor ressurs for min fremtidige arbeidsgiver. Så derfor;


Nå er alt på plass, la neste epoke begynne – jeg er klar!

Ungene er mer enn godt innkjørt i sine respektive barnehager og skole. De trives, er trygge og de lærer. Nå trenger de at mammaen deres også lærer nye ting, blir inspirert og kommer hjem med et hode fyllt av ny informasjon.

Ekte Mann har funnet en strålende rute med offentlig transportmidler til sin jobb i Get og bruker faktisk ikke mer enn 10 minutter ekstra til jobb i forhold til hva han gjorde da vi bodde i Oslo. Jeg mistenker at Ekte Mann også har behov for kona kommer seg ut i jobb, får nye impulser, får blomstre på sin egen arena og ikke minst; Bidrar til familieøknomien i litt vesentligere grad enn NAV kan bidra med.

Huset vårt er sånn cirka ferdig oppusset – vi har fått fyllt skuffer og skap med tingene våre og vi har fått flyttet det aller meste ut av garasjen slik at garasjen kan inneholde det den skal; bilen vår. Vi har fått opp tavler med ukens avtaler, ting vi må huske og ungenes gjøremål. Vi har mapper med ukeplaner og rutiner for matpakkesmøring og klesfremlegging kvelden før. Vi har naturligvis noen små koselige prosjekter med ting vi har lyst til å få til inne og ikke minst har vi ganske store prosjekter for ting vi har lyst til å gjøre med hage og oppkjørsel, men dette er ting som uansett skal skje i helgene våre. Det er det helgene er til for eller hva?

Så, kjære skjebne; Jeg er klar! Alt rundt meg har falt på plass og jeg kjenner det kribler og klør i hele kroppen etter å komme igang med neste epoke. Hva og hvor blir min nye arbeidsplass? Blir det innenfor kommunikasjon og sosiale medier, sånn som jeg håper på? Blir det innenfor CRM-systemer, administrative oppgaver eller strategi og ledelse? Får jeg nydt godt av min evne til å strukturere og organisere, samtidig som jeg får utviklet mitt kreative gen?

Jeg er så spent!

Men som jeg innledet med; Jeg skjønner at jeg ikke kan sitte på rumpen og skrive om hvor klar jeg er, uten at jeg gjør noe aktivt selv. Skjebnen trenger naturligvis litt rettledning, litt assistanse og litt veiledning. Jeg skal derfor trappe opp min pågående og proaktive side, ta kontakt med mitt nettverk, søke på interessante og muligens interessante jobber og ta flere telefoner til ukjente mennesker som jeg synes det vil være spennende å jobbe for.

Ting ligger helt klart til rette nå. Hverdagsrutinene våre er mer enn klare for å få mor ut i lønnet arbeid igjen. Familien trenger pengene, jeg trenger utfordringene og det går da vitterlig rykter om at samfunnet trenger arbeidskraften min?

Dette ordner seg, det bare vet jeg!

PS: Om noen av dere fine leserene mine vet om folk jeg burde kontakte, stillinger jeg burde søke på eller selskap jeg burde undersøke, så setter jeg enorm pris på alle tips. Som jeg også har nevnt før; Jeg er overbevist om at sosiale medier som blogg, twitter, facebook o.l. kommer til å bety mye for min fremtidige ansettelse – so prove me right, people!

PS II: Blomstene som pynter dette innlegget pryder også stuen vår for tiden – så takk til mamma for de oransje og takk til meg selv for de hvite. Jeg ble veldig glad for begge deler! 😉

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.