• Astrid Valen-Utvik

Kom august, med din friske og nye start

Jeg har lyst til å la august og skolestart være en frisk, ny start på flere områder!


Skolenstart er torsdag 16. august her på Nesodden, men la oss gi meg mandag til onsdag som en slags nedtrappingstid. Jeg har hørt at det slettes ikke er lurt å starte eller stoppe, eller egentlig gjøre noe som helst, med umiddelbar virkning. Derfor; nedtrapping eller opptrapping (alt etter som ønsket virkning) fra mandag til onsdag, men så…

Torsdag 16. august skal være starten for;

  1. at huset vårt skal ha ryddige rom, skuffer og skap – slik at vi skal vite på knappenålnivå hva slags ting som ligger hvor. Etter å ha investert i god, fagkvalifisert hjelp denne uken, til å rydde, sortere, kaste, gi bort og selge det meste på flust av de mest rotete rommene våre, har vi nå en god start og strålende muligheter til å holde orden. Orden! Det er rett og slik at jeg vurdere å sette opp et excelark med invetaroversikt over Småtrollenes ting og leker. Så er det bare for dem å ta en inventory check med jevne mellomrom, for å se at de har alt de skal, på de rette stedene. Hah, da er det ingen som gråter fordi Teddy plutselig har tatt seg en husmorferie på en hemmelig lokasjon, eller fordi Iron Man ser ut til å ha flyttet inn hos noen vi tror vi kjenner, men som vi ikke husker navnet på. Hm. Kanskje dette rett og slett er en forretningsidé jeg herved har gitt noen lure gründere der ute? I så fall; værsågod. Det eneste jeg gjerne vil ha i retur, er at dette produktet blir hetende ‘Astrid♥Excel’. Takk.

  2. at lørdag igjen heter lørdag og ikke lenger heter det-er-jo-ferie-og-med-dette-været-må-vi-i-det-minste-få-lov-å-kose-oss-litt-ekstra-dagen. Ryktene sier, og jeg har faktisk selv erfart dette; om man begrenser inntaket av disse tingene vi burde spise aller helst bare på lørdager og i eventuelle festligheter, får man mindre lyst på de nevnte tingene på alle de andre dagene. Jeg er opplært til å ikke tro på rykter, men ettersom jeg selv har erfart dette under gode-spisevaner-perioder i livet mitt, føler jeg det er trygt å skrive det her i bloggen. For øvrig, når vi er inne på ryktespredning, så kan jeg jo også ta med et annet rykte jeg selv har erfart at stemmer; ja, man får lyst på det man nekter seg selv. Derfor er det ekstra fint at vi i VU-familien har mange slektninger og mange venner, slik at det ikke går så alt for lang tid mellom hver gang det er en festlig anledning som må feires med god mat og godt drikke. Altså en dag som ikke nødvendigvis er en lørdag, men hvor man likevel kan unne seg noe man vanligvis bare unner seg på lørdager. Og her ligger antakelig kjernen til utfordringen; hva er definisjonen på en festlig anledning? I stedet for en definisjon på hvor mange gjester som må være invitert, for at det skal regnes som en festlig anledning, skal jeg heller driste meg utpå med en annen løsning; jeg skal forsøke å ikke nødvendigvis tenke i bløtekake med krem-termer med en gang noe sosialt og hyggelig skjer. Om jeg kan vri egne vertinneevner over til de sunnere jaktmarkeder, og om jeg klarer å vri egne begrensingsevner til å ta litt og ikke alt når vi selv er gjester, så satser jeg på at det skal gå greit uansett hvor mange sosiale lag vi er så heldige å få være en del av. For, tar du sosial ut av Astrid, tar du nok luften i sammen slengen. Men – jeg er helt sikker på at torsdag 16. august marker starten på perioden hvor jeg endelig greier å holde fokuset lenge nok til at det skapes gode vaner som for en gangs skyld vedvarer over en uke eller 9.

  3. at strukturerings- og organiseringsgenet mitt får gå bananas i jobbsammenheng, slik at bilder og filer og mailer og planer og oppgaver ryddes i, oppdateres og systematiseres. At lille VU kan generere så mange ting å tenke på…? At to personer og deres håndfulle kunder kan gi så mange muligheter som bør utforskes, tanker som bør konkretiseres, oppgaver som bør …vel, gjøres? Det er egentlig ganske utrolig. At det er utrolig betyr også at det er fantastisk, og yeay for det!, men det fantastiske må settes litt på hold nå, slik at strukturerings- og organiseringsgenet mitt får slå følge videre. Å vokse med stil, det er det vi skal. Og da snakker jeg om å vokse i antall lister skrevet, antall excelark strukturert og antall oppgaver fordelt. Stilen tilføres nok til slutt, ved å få på plass en freelance-VUer. Med en freelancer som kan bistå der det trengs mest, tenker jeg strukturerings- og organiseringsgenet mitt får gjort det nødvendige i fred og ro. En liten fotnote her: Vet du at jeg er listegal? At jeg ♥ lister? Vel, det finnes mange listeapper, men det finnes én spesielt som jeg skal tipse dere om. Den heter nemlig Astrid! Magisk, sier nok dere nå, med et lite gisp. Jeg sier: naturligvis!

  4. at treningsnarkomanen i meg får fritt spillerom til ledige åpninger i min kalender. Eller faktisk; at treningsnarkomanen i meg får lov til å kreve sine egne tider i min kalender! Ja, faktisk, så vågal skal jeg være! Treningsnarkomanen i meg sovnet nok en gang i løpet av studietiden, men har naturligvis kommet opp for luft med ujevne mellomrom og i variabel lengde av gangen, sånn for å overleve og når den fikk ånden over seg. Mengden luft og ånd har tydeligvis vært nok for å overleve, for treningsnarkomanen i meg lever i beste velgående. Den ligger bare litt for godt og dypt begravd, og er for lett påvirkelig av ytre omstendigheter. Men ikke nå lenger! Nå er den våken og klar til dyst, og den takler tidspress eller arbeidsoppgaver som potensielle hinder på sin vei, ved å løpe mellom og hoppe bukk over dem. Treningsnarkomanen har nemlig satt seg ett mål fore, og det er å bli avhengig. Å bli en sånn som bare må, for å henge sammen, for å la hodet puste, for å overleve hektiske hverdager. Ah, det skal bli deilig å ha en slik avhengighet!


Mon tro om det er flere ting torsdag 16. august skal markere starten på…?


  1. at jeg bruker min nyervervede lærdom om foto og redigering fra vakreste og klokeste Heidi i FlyMedier, slik at bildekvaliteten på ting jeg deler blir bedre. På hvert eneste bilde. Og at jeg i samme slengen får på plass systemet som gjør at jeg får mye bedre orden i de tusenvis av bildene jeg tar i både jobb- og privat sammenheng.

  2. at jeg endelig gir en tilbakemelding til skjønneste Jorid i Hjertet Design angående designet og kodingen på hjemmesiden til VU. Slik at vi endelig får lansert et litt freshere og mer bloggvennlig design – og jeg dermed kan komme igang med listen av blogginnlegg jeg vil skrive og dele med alle som er interessert i digital kommunikasjon og sosiale medier. Slik at jeg får gitt litt tilbake til miljøet av flinke bloggere som skaper godt innhold slik at vi andre kan lese og lære.

  3. at høstens kurs- og foredragsmaraton organiseres og klargjøres, slik at hverken Fønix Kompetanse, Fargerike, Folkeuniversitetet eller Positiv Opplæring føler de har kjøpt katta i sekken.

Og på det mer personlig plan;


  1. at jeg setter av enda mer tid til hvert og ett av mine Småtroll. Til å høre på historier fra skolehverdagen, til å flette fletter som er fine, til å se på tegninger som er passe fine og til å ligge i grusen og studere biller som er langt fra fine. Finner tid til å se, anerkjenne, utfordre og motivere hvert enkelt Småtroll, slik at jeg går fra å få tittelen ‘Verdens Beste Mamma’, til å få den høythengende prisen ‘Verdens Beste Mamma med garanti for å ha gitt sitt barn God Selvfølelse, Trygghet og Kjærlighet.‘

  2. at jeg skal være en god kjæreste, Husfrue og kone for min EkteMann. At jeg finner rom i hverdagen til små overraskelser, hyggelige kjæresteturer og plutselige konserter, selvfølgelig hele tiden med fokus på de gode samtalene, slik at vi med samtaler kan holde hverandre oppdateret og i forkant av eventuelle problemer eller utfordringer som måtte komme vår vei.

  3. at jeg er den beste vennen jeg kan være for alle de fine vennene mine. Være den som tar kontakt først, sjekker at alt er bra, skriver impulsive kort og stiller opp med skulder når det trengs. Samler i store lag og går på besøk for vindrikking kun vi to. Når det trengs, og aller helst bare fordi.

  4. at jeg støtter, inkluderer og prioriterer storfamilien rundt oss. Stiller opp som barnevakt når slitne småbarnsforeldre trenger det, luker i nabohager for å hjelpe til, stiller på dugnad og som kakebaker, kommer med hyggelige overraskelser helt ut av det blå – og hjelper til selv om de sier jeg ikke må.

Ja, forresten – jeg ønsker meg også at 16. august er starten på et par småting til;


  1. at jeg får bidratt ute i den store verden, for miljøet, for menneskeheten, for samfunnet. Både det svært lokale nærmiljøet vårt, men også det globale miljøet. At jeg blir en bedre kildesorterer og samtidlig blir en bedre støttespiller for barnehage og skole, eller hvem som helst annen som måtte trenge det.

  2. at jeg får gjort noe mer enn å bare betale månedlig bidrag til Plan, som faktisk å få skrevet det brevet og bli ordentlig kjent med fadderbarnet vårt. Kanskje vi skulle tatt en tur til Columbia?

  3. at jeg får lest meg litt opp på faglitteratur, både praktiske eksempler og teoretiske forklaringer. Og kanskje aller helst, at jeg får tatt et studie ved siden av jobb. Det er jo så mange områder i livet jeg kan bli bedre på og det finnes et studie for alt!

  4. at jeg blir flinkere til å dele av det jeg kan, både ved å lære bort til de som spør om hjelp og informasjon, men også til de som ikke spør og ber om hjelp, men som jeg vet jeg kan hjelpe.

  5. at jeg kommer igang med noen av hobbyene mine igjen. At jeg kun gir bort kort til bursdager og slikt, som jeg selv har scrappet eller laget på annet kreativt vis, og at jeg tar opp igjen hekling eller strikking, og aller helst begge deler. Forresten; jeg liker jo å tegne og male, om enn på kunstnerisk nivå med barna. Det er på tide å heve standarden!

  6. at jeg får klargjort hagen for høsten, satt løker til neste vår, tatt avleggere av planter jeg vil glede andre med og at jeg får høstet inn alt som skal høstes inn.

  7. at jeg får lest alle bøkene jeg har i hylla, som jeg har ment å lese i lang, lang tid – og aller helst at jeg får startet opp igjen den lesesirkelen jeg hadde før.

  8. at jeg får pusset opp de fine småmøblene jeg fant på loppis for 2 år siden, og at jeg får dekorert den fine settekassen jeg har så mange planer for.

  9. at jeg får lagd mat fra bunnen av, gjerne ved hjelp av trykkoker og andre kule ting som Hobbykokken inspirerer med. Det er forresten nå på høy tid at vi kommer igang med ukesplanlegging for middagslaging.

  10. at jeg får tatt meg tid til stille pauser i hverdagen. Gjerne annen hver dag og aller helst inkludert en yoga-øvelse eller to. Aller først må jeg lære meg yoga, men det kommer nok til å gå som en lek. Og etter hver eneste stille stund jeg unner meg, skal jeg ta meg tid til enda en stille stund, nå med en tekopp og en nyvunnet indre ro.


Torsdag 16. august må nødvendigvis også bety en fortsettelse av følgende;


  1. at jeg absolutt ikke innser mine begresninger.

  2. at tror jeg er superwoman som kan levere 150% på de aller fleste områdene i livet. Samtidig.

  3. at jeg får gjort utrolig mye gøy mens jeg holder på.

  4. at jeg skal leve det livet jeg har fått, og ikke noen andre sitt.

  5. at jeg kan sove når jeg blir uhorvelig gammel!

Og ikke minst – det er viktig at jeg holder fast på følgende;


  1. at jeg nekter å prioritere vekk noen av disse områdene. Jeg klarer ikke å prioritere kun familie, og ikke jobb? Eller jobb, og ikke hobby? Eller trening, og ikke kosespising? Jeg vil ha alt!

  2. at jeg skal si meg svært godt fornøyd om jeg bruker denne høsten på å strekke meg etter alle disse målene, samtidig. Da vet jeg nemlig at jeg kommer til å ha det veldig, veldig gøy underveis, og at jeg kan være svært godt fornøyd med meg selv når året er omme.

Er du spent på hvordan denne høsten blir?

Det er jeg!


0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle