I dag kom jeg over en annonse som umiddelbart rev og slet i hjerteroten min, som jeg tror jeg kommer til å tenke tilbake på i lang, lang tid fremover. Det var en annonse Barne- og ungdomsdirektoratet hadde delt, hvor de søkte etter fosterforeldre til Timmy, 9 måneder. Kun 9 måneder gammel har Timmy opplevd mer her i livet, enn det noe barn skal måtte hanskes med, noen gang. Dette vet jeg ikke fordi jeg kjenner Timmys historie, men fordi jeg leser hva Bufdir skriver i annonsen, om hvordan Timmy har det og hvilke krav de stiller til nye potensielle fosterforeldre.
Vi har så forskjellig utgangspunkt her i livet
Jeg har en nevø på 8 måneder og en niese på 7 måneder, og mens de to jobber med å lære seg å krabbe, sitte alene, spise stadig mer fast føde, si mamma og pappa (og tante) og å sove natten gjennom – altså helt normale ting for barn på den alderen, må Timmy tilvennes mennesker. Han må få til å sove og spise, på helt grunnleggende plan. Han må skjermes for alt og alle, så potensielle fosterforeldre må være klar over at deres sosiale liv, og deres arbeidsliv, må settes på hold på ubestemt tid.
Klikk på bildet for å lese hele den lange ‘historien’ om Timmys behov
Hvordan blir livet til Timmy videre?
Finnes det fosterforeldre som passer til de kravene som Bufdir beskriver? Finnes det i det hele tatt slike mennesker der ute?
Jeg håper virkelig det gjør det – at noen tar Timmy til seg, og gjør det de kan for at han skal få et så normalt og godt liv som overhodet mulig. Det sies at hvordan et barn har det i løpet av sine 3 første år, er avgjørende for hvor trygge og velfungerende de blir resten av livet. Timmy fått en særs skeiv start, og det er et enormt ansvar som hviler på de nye fosterforeldrene sine skuldre, men jeg håper det er noe der ute som ser at er de rette personene til å hjelpe denne lille sjelen videre i livet.
Kjære Timmy. Jeg er så lei meg for at du har fått den starten du har fått på livet ditt. Det er ingen barn som skal måtte få en sånn start på sitt liv og jeg vet jeg kommer til å spørre meg mange ganger i løpet av årene som kommer; «Mon tro hvordan det går med Timmy nå…?» Jeg håper på mirakler, og på at to engler av noen fosterforeldre finnes, slik at du får nye, gode og trygge rammer – fra nå av.
Mitt bitte lille bidrag til Timmys videre reise, er å skrive dette innlegget og sende all verdens ønsker ut i karmauniverset om at Timmys fosterforeldre finnes der ute.
Hjelp meg gjerne med å dele annonsen eller dette innlegget, så kanskje – kanskje! – når vi langt nok ut og Timmy kan få en ny og bedre sjanse her i livet.
❤︎
Vil være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen – og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.