• Astrid Valen-Utvik

Karmaregjeringen

Det hele begynte med at jeg kom over en video på Facebook, av den franske statsministeren Trudeau som talte i Davos, Sveits, om hva han tenkte angående innovasjon, mangfold og flyktningstrømmen fra Syria. I stedet for å se flyktningene som et problem, så han dem som en stor mulighet for Canada. Han så på flyktningene som selve fremtiden av den kanadiske økonomien. Ved å ha et mangfold vil det kanadiske samfunnet ha mange fortrinn, og han nevnte økt arbeidskraft, økt innovasjon og økt kreativitet som noen av hovedtrekkene.

Videoen er så i tråd med alt jeg tror på, så den fortjener å bli vist her;




Prime Minister Trudeau pointed to the economic benefits of diversity during his speech in #Davos today. Posted by Globe Politics on Wednesday, January 20, 2016

Jeg ble så inspirert!

Jeg ble så inspirert – at jeg fikk veldig lyst til å flytte i Canada. Jeg fikk lyst til å leve i det samfunnet Trudeau snakket om, med de verdiene de har og med de tankene de har om fremtiden. Og selvfølgelig; jeg fikk lyst til å leve i et land som har Trudeau som statsminister! Men, ettersom jeg er alt for hjemmekjær og alt for glad i alt og alle rundt meg, forstår jeg jo at jeg ikke kan bryte opp alt og flytte til Canada. Derfor delte jeg den nevnte videoen, med en kommentar om at jeg ønsker meg en statsminister i Norge som har, og uttrykker, de samme verdiene som Trudeau. Jeg skrev følgende i min kommentar;

Jeg vil melde flytting til Canada – NÅ! 

Eller vent, ettersom jeg liker meg godt i Norge, med alle folka mine og huset mitt og jobben min, så vil jeg aller helst bytte ut Erna Solberg med Justin Trudeau og få litt klokskap, innovasjon og varme inn i regjeringen! Det handler ikke om godhetstyrani, naivitet, uvitenhet eller snillisme – det handler om humanisme, mangfold, ansvar og klokskap! 


Kjære Sylvi Listhaug, det er på DENNE måten (se videoen) man bør kommunisere for å ikke spre unødig frykt. Det er nok nå – lå oss åpne gluggene våre, og ta inn over oss at dette ikke er et valg man har. Det skulle bare mangle, såklart skal vi hjelpe – og flaks som det er for oss; det vil gjøre landet vårt mye bedre rustet for fremtiden!

Så – betyr dette at jeg er naiv for utfordringene vi står ovenfor? At jeg drives av snillisme eller bedriver godhetstyrani? Er jeg alene i Norge om å føle at samfunnet vårt nå spriker i alle retninger og at alt for mange rundt oss definerer situasjonen vi står ovenfor som en utfordring for oss (noe jeg finner ekstremt vanskelig å forstå)? NEI, heldigvis (og naturligvis) er det ikke sånn! Det er heldigvis mange mennesker som får en dårlig følelse i magen når de ser hvordan viktige mennesker i vårt samfunn spiller på folks frykt for endring, frykt for det ukjente og ikke minst; frykt for å få en dårligere situasjon enn de allerede har.

Jeg kjenner så mange kloke og gode folk!

Det var nemlig lett å se i kommentartråden på mitt innlegg på Facebook, da en venn kastet ut den første ‘brannfakkelen’, «Astrid for president!», som en kommentar til det jeg skrev. Dette ble senere moderert til å være «Astrid som statsminister!», for å passe inn i norske forhold. Min umiddelbare reaksjon var naturligvis latter og fnis, men det som utspilte seg videre i det kommentarfeltet var intet mindre enn fantastisk!


Flink, kloke, varme og gode folk kastet seg inn i ‘regjeringen min’ med liv og lyst, og delegerte den ene ministerposten etter den andre til flere flinke folk de kjente. Og la meg bare gi dere konklusjonen med en eneste gang; denne regjeringen har jeg klokketro på! Her er det ministerposter for ting som virkelig betyr noe; klokhet, integrering, kaos, verdier, zen, fest & fyrverkeri, varme, digitalisering, kontorrekvisita, tidsstyring, innovasjon og mange, mange flere. Jeg måtte naturligvis oppsummere noe så fantastisk i et aldri så lite organisasjonskart – og tenker at nå har vi tatt det første skritt på veien til å kuppa heile driden 😉 (PS: Jeg ser at jeg har glemt å skrive hvilken ministerpost Ghopi og Patrick  Carlos fikk i regjeringen, men det var henholdsvis Innovasjonsminister og Helseminister.)

Menneskene som har fått en ministerpost i min regjering, er mennesker som rakk opp hånden i kommentarfeltet, eller som ble tagget inn av noen andre i kommentarfeltet. Og bare så det er nevnt; om jeg noen gang skulle fått laget min regjering, hadde jeg naturligvis ikke stoppet med disse flinke folkene – for det er jo enda flere gullfolk jeg ville hatt med (ingen nevnt, ingen glemt – men det er mange!)

Hvorfor navnet Karmaregjeringen?

Grunnen til at regjeringen heter Karmaregjeringen, er fordi jeg tror på karma. Ikke på den varianten av karmabegrepet som definerer at de som opplever krig, hungersnød eller andre alvorlige og triste ting, faktisk opplever dette fordi de har gjort noe dårlig i sine liv (eller i sine tidligere liv), så det er dette de fortjener. Nei, jeg tror på karma som en grunnleggende tanke om at så lenge man gjør så godt man kan, og er så grei man bare klarer mot folk rundt seg, så går det sånn stort sett greit med deg her i livet. Om man er raus, om man tenker at alle har sitt å bidra med og at verden blir et bedre sted å være om vi har forståelse for at vi er forskjellige, ja, da tenker jeg at det gir en grobunn for respekt og forståelse som vil gjøre verden til et bedre sted å være. Om vi gir mer enn vi får, så får vi mer enn vi gir – og sprer vi varme, godhet og glede til folk, ja, så tror jeg jammen det vil gå oss godt og vi vil kunne leve lenge i landet.

Så – takk til alle dere fantastiske mennesker som vil skape en ny, varm og god vind over Norge! …og om vi ikke stiller på liste til neste valg, sånn helt på ekte, tenker jeg likevel at mye kan bli gjort med å være vårt ansvar bevisst i det vi kommuniserer både analogt og digitalt enn så lenge, så la oss begynne der i hvert fall!

Jeg er klar! 

#Karma #verdier #samfunn #verdivalg #karmaregjeringen

0 visninger0 kommentarer

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.