Vår første jul i eget hjem. Med høye forventninger og store planer. Og stor fallhøyde…
Men; Nå håper vi virkelig denne første julen i eget hus gir en særdeles god pekepinn og indikasjon på hvordan årene fremover kommer til å bli, for vi har storkost oss! Eldstemann oppsummerte det ganske så fint, synes jeg, i vår lille på-sengen-prat i går, med følgende uttalelse; «Jeg synes det er så koselig med masse besøk, jeg. Jeg er så glad vi har mange tanter og onkler, mormor og morfar, farmor og farfar…»
Det er nemlig akkurat det jeg kjenner mest på akkurat nå; En utrolig takknemlighet. Tenk at vi er så heldige! At vi har tre vakre vesner som våre småtroll, som gleder seg med hjerte og sjel over jul og alt den bringer. At vi har et godt forhold til familie på begge kanter. At vi har nære og kjære som har lyst til å komme til vårt hjem for å feire julehøytiden. At vi har ressurser til å kjøpe det vi vil servere og at vi har energi til å ordne og pynte og bake. At vi er friske og raske alle sammen, sånn bortsett fra forkjølelser og slike ubetydlige ting, og at vi alle kjenner vår naturlige grense i forhold til rus og andre avhengigheter. Det er virkelig ikke alle som har det som oss i julen, det er jeg veldig klar over – og flere ganger denne julen har mine tanker gått til nettopp disse. Er derfor spesielt takknemlig for at det finnes så mange gode, strålende mennesker som gir de som ikke har noen andre, de med rusproblemer eller de som ikke har råd til å feire jul, et godt og verdig alternativ. Håper alle som har hatt lyst, har fått muligheten til å feire julen som de ønsker.
Så – fylt med en enorm takknemlighet og et bankende hjerte for julehøytiden, så er det kanskje ikke noe rart at jeg har storkost meg? Huset godt frekventert av de fineste folka, alle behjelpelige og med fullt fokus på å løse oppgaver i harmoni – da er det vel ikke noe rart at vi elsker besøk? Begge søstrene mine har gledet oss med sitt nærvær og har tatt med sine kjære og gjort det hele minst dobbelt så moro. Med mine foreldre vegg-i-vegg, så er det naturlig at vi har fått kost oss masse med de også. Og så har vi resten av Valen-klanen som bor på samme tomt, og jada – vi har fått kost oss litt med de også! Og Ekte Mannens side av slekten kunne dessverre ikke feire jul med oss, så de hadde vi førjulskos med bittelille julaften, så heldige oss har fått sett de også.
Det var nok en god del ting jeg rett og slett ikke rakk i år. Nevnte tidligere en smule høye ambisjoner og det er nok ikke en underdrivelse. Tross alt – hjemmeværende husmor med stor forkjærlighet for å skape nye tradisjoner, lage ting fra bunn av, legge sjel og varme i alle mulige dekorasjoner og gaver – det var virkelig mye jeg ville rekke. Men; Ikke ble det vasket så nøye og fullstendig som først tenkt, Heldigvis har vi så langt ikke mottatt klage på høysnue på grunnlag av støvsamling. Ikke rakk jeg lage verdens beste fløtekarameller heller og jeg rakk heller ikke dra frem steketakka for å teste ut en ny variant av bestemors gamle tjukklefseoppskrift. Men det ble visst jul, lell…
Selveste julaften har vi en tradisjon for å gå i kirka i familien vår og jeg tar gjerne en diskusjon med de som synes det er hyklersk å kun gå i kirka på julaften og andre store dager som dåp, bryllup og denslags. Jeg elsker den tradisjonen vi har med den lille timen til ettertanke og aller helst avslutter vi med en tur til graven hvor min kjære bestemor og bestefar ligger. I år fikk vi kun med oss kirkebesøket, på grunn av snøkaoset som var, men det var virkelig en helt vidunderlig opplevelse. Guttene satt som tente lys, mormor og morfar sang med og – selveste Alexander Rybak gledet oss alle (sammen med sin mor) med sang og spill til samlene. Jeg var et øyeblikk redd øynene skulle dette ut av hodet på guttene og at hodene deres skulle vris ut av ledd, der de snudde seg for å se Alexander oppe på galleriet. Men jeg skjønner virkelige guttenes fascinasjon, det skal jeg gladlig innrømme. At Rybak velger å gi tilbake til lokalsamfunnet i form av denne typen ‘underholdning’ etter en høst som har blitt beskrevet som et hardkjør, det synes jeg det står all mulig respekt av. Og ikke nok med det; Han stod ved utgangen sammen med presten og tok folk i hånda og ønsket god jul også! Guttene var himmelfalne… Og ja, moren også faktisk. Som en liten digresjon kan jeg innrømme at jeg i går natt drømte om Alexander Rybak. Jeg ble kjent med han og følte veldig sterkt for å beskytte han litt. Ikke la han brenne seg ut. Så ja, morsinnstinktet er nok vekket. Flink er han i alle fall!
Ellers på julaften fikk vi tid til både julegrøt hos mormor og morfar, til å lese noen julehefter, til å spise en nydelig julemiddag (heldigvis var mamma og pappa ansvarlig for ribben også i år) og en deilig dessert bestående av multekrem i krumkakekopper – og til å få besøk av resten av Valen-klanen på kaffe og kaker etterpå. Ja, og så var det jo et tårn av pakker, da. Herreminhatt så mye fint og flott og nyttig og gøy vi har fått. Ungene er i ekstase og leker med det ene, det andre og bytter igjen. Og de snakker enda om besøket av nissen – heldigvis hadde han fått med seg at vi hadde flyttet fra Oslo til Nesodden!
Vi har kost oss med enda flere gjester på en lang 1. juledagsfrokost og vi har kost oss med alt det deilige julepålegget, rester etter julematen og enda litt attåt til alle mulige måltider. Både det at vi har spist julemat til frokost og spist så mye at det egentlig rekker til lunsj og middag også, men også det at vi har spist julemat og rester til frokost, lunsj og middag – ikke nødvendigvis i samme form, vi vil jo ikke gå lei heller – og det har vi heller enda ikke gjort. Det har bare vært veldig, veldig godt. Og koselig. Heldigvis har det gått unna med småkakene mine også – men vi har enda litt igjen, så håper familien fortsetter med sine innhogg i kakeboksene. På merkelig vis finner jeg enorm glede i å bake og lage noe som andre setter pris på og nyter, så at kakene blir spist, er for meg veldig stas.
Vi har fått passe skjønneste Tiriltoppen min fra en dag til en annen og jeg nyter å høre «tante Asssssiiiiiii…» og se henne kose seg med våre tre småtroll. Trygg og god er hun hos oss og det er jeg veldig glad for – det skal jeg rett og slett gjøre mitt for at hun fortsetter å være. Og; Vi har også fått sett og kost masse med familiens nyeste medlem – vakre, skjønne baby-uten-navn-foreløpig, i dag 4 dager gammel. Det var virkelig Årets Julegave, det å bli tante igjen på lille julaften. Nevnte jeg ordet takknemlig…?
Denne julen har for barna allerede inneholdt kosing foran peisen på tantes fang, når det ble alt for spennende å være oppe og alt for kjedelig å legge seg. Den har inneholdt lesing i go’stolen med morfar og den har inneholdt tegning av fantasifigurer med mormor. Den har inneholdt sene morgener med barnetv, pysj og frukt og pepperkaker til før-frokost, fordi mamma og pappa benytter sovende lillesøster til å sove litt ekstra selv. Den har inneholdt leking i snøen utenfor, men aller mest tid inne. Med god musikk, godt selskap og god stemning. Heldige, heldige oss – jeg er temmelig sikker på at barna vil tenke tilbake på denne julen med en varme i hjertet, akkurat slik jeg håpet på.
Dette er første kvelden med ‘tomt’ hus. Det vil si ingen overnattingsgjester – og det er nesten en merkelig ro over huset. Ekte Mannen og jeg har krabbet opp i sofaen med hver vår pc, juleøl i glasset og deilig musikk på platespilleren. Og ja, jeg er nok miljøskadet – for selv det gir meg julestemning nå. Deilig med noen dager fremover nå uten de største planene. Det gir oss mulighet til å ta ting litt mer på impulsen. Et besøk her eller der blir det nok, litt aking i det enormt vakre vinterlandskapet vi plutselig fikk og fortsatt dype innhogg i den gode maten og alle småkakene. Det er det jeg ønsker meg for de resterende romjulsdagene. Litt jobbing for Home & Cottage blir det nok også og jeg kjenner jeg virkelig gleder meg til 2010. Men det får komme i et annet innlegg…
Ønsker dere alle gode, fine og varme (og litt kalde) romjulsdager – bruk de slik du ønsker deg aller mest!
Comments