Det er søndag formiddag, jeg sitter her med min kjære EkteMann og spiser brunsj (ettersom vi stod opp for sent til å kalle det frokost), vi hører deilig Stan Getz-jazz strømme ut av platespilleren, vi har aviser og interiørblader liggende klare for grundig gjennomlesning og vi har kaffe laget av nykvernet kaffebønner i koppene våre.
Idyllisk? Så absolutt! Falskt og forherligende? Så absolutt ikke. Dette er ekte og ikke «stylet» på noe vis. Dette er vår formiddag akkurat nå, og vi nyter den. Vi slumrer rundt i komfortable klær og kjenner på at søndagen ligger klar og ubrukt foran oss. Likevel, dette er naturligvis kun et utdrag av vår virkelighet. Det er ikke den hele og fulle sannheten om oss, vår verden og vår søndag. Vil du lese litt mer om hvordan jeg har det akkurat nå? Jeg liker deling og jeg liker å kunne dele flere sider av sannheten, men det betyr ikke at hver og en del er mindre sann av den grunn. Alt handler om fokus og hva jeg ønsker, eller lurer meg selv til, å fokusere på. Oftest velger jeg den mest positive og idylliske vinklingen, fordi det er det som gir meg selv de beste hverdagene. Jeg tror faktisk at det er det som gir de som følger meg mest utbytte også, men en balanse er naturligvis viktig. For såklart jeg også kjenner på de grå hverdagene, de mørkere sidene ved livet og de bølgedalene som selvfølgelig er tilstede vårt liv også. Jeg har rett og slett bestemt meg for å gjøre mitt aller beste med å ikke kose meg for mye med gårværsdagene, ikke la avgrunnene bli for mørke eller for bratte å klatre opp igjen fra, og at jeg ikke sprer negativ energi rundt meg. Positivitet er rett og slett viktig for meg og en stor del av den jeg er.
Brunsj for to
Men som nevnt, balanse er viktig, så den som er interessert kan nå derfor lese videre i dette innlegget, for nå går vi over på ting som gjør at livet ikke er en dans på roser uten noen små torner her og der akkurat nå.
I går ble våre tre Småtroll hentet og tatt med til Østfold av snille farmor og farfar – det var tid for vinterferie og Småtrollene hadde gledet seg lenge til dette! Det er virkelig rart å ikke ha noen Småtroll å sjekke til før jeg legger meg, ingen små som hopper opp i senga i løpet av natten, ingen som kaster seg om halsen og deler ut nusser i øst og vest (mulig jeg kan be EkteMannen overta akkurat den jobben), ingen små som bare må fortelle meg akkurat nå om hvordan Hulk fikk sine fantastiske evner (for går det an at jeg virkelig ikke vet det?), ingen små som legger igjen bøker og bladet over hele huset og ingen små som irriterer seg over hverandre og får akutt behov for at Husmora går inn og megler over Lego-rettigheter og andre viktigheter. Da jeg delte et lite hjertesukk i sosiale medier i går kveld, fortalte at jeg følte meg tom og trist på grunn av dette, hadde jeg naturligvis en viss idé om hva slags respons som kom til å komme. Og ja, jeg vet at de kommer til å få det fantastisk hos farmor og farfar, og jeg vet at svigerforeldrene mine har gledet seg masse til å få ha dem på besøk. Jeg vet også at vi er heldig stilt som har besteforeldre som ønsker seg besøk av Småtrollene våre i nye og ne. Jeg vet også at det er godt for oss alle å kjenne på savnet, at vi har godt av litt tid hver for oss – både små og store, og at blir ekstra koselig når vi får Småtrollene våre hjem igjen. Men likevel, det forhindrer ikke at kvelden i går ble snufsete og tom. Plutselig blir jeg minnet om hvor umistelige våre Småtroll er, hvor fint vi har det sammen og hvor viktig del av min hverdag de er. Jeg vet at de, besteforeldrene og vi får en fin vinterferieuke, men jeg gleder meg like fullt til å få prate med dem på telefon snart. Heldigvis, et glass rødvin eller to, det at vi fikk en sms om at de var kommet trygt frem og den siste episoden av Glee, hjalp litt på humøret mitt i går kveld, og nå kjenner jeg at skuldrene helt klart er på vei ned.
Vårt gull
Det er rart å ikke ha hjerteklumpene våre rundt oss, for de er helt klart en viktig energikilde i hverdagen vår. Men, det er naturligvis godt og nyttig å være kun oss to også. Nyttig særlig fordi en annen del av min virkelighet akkurat nå, trenger fullt fokus. Vi har flust av jobb og oppgaver som jeg trenger å få oversikt over. Det er ikke det at jeg har solgt oss til for mange kunder, eller at vi ikke kan levere der vi skal. Jeg kjenner rett og slett litt på at jeg ikke har den oversikten og kontrollen jeg ønsker. Mailer blir ikke besvart raskt nok, tapte telefonsamtaler ringes ikke tilbake raskt nok, vi klarer ikke være proaktive nok ovenfor nye og eksisterende kunder, og jeg har ikke hatt tid nok til å lage listene og oversiktene jeg trenger for å vite at vi er der vi skal være og gjør det vi bør gjøre. Og det vet dere som har fulgt denne bloggen en stund; er det noe som stresser meg her i livet, så er det virkelig det å ikke ha oversikt og gode lister over ting jeg skal gjøre.
Denne uken som Småtrollene nå er på vinterferie, skal dermed dedikeres til jobb. Vi har flere store prosjekter pågang, og jeg trenger fullt fokus og god tid til å få gjort det jeg trenger å få gjort. Jeg jobber både med å skrive artikler og annen tekst til et helt magasin for en kunde, jeg lager presentasjon til en heldagsworkshop jeg skal holde til uken for en stor kunde og jeg jobber med organisering rundt det at tre av våre største kunder snart skal igang med store kampanjer i ulike medier, deriblant sosiale kanaler. I tillegg til dette har vi flere små kunder, flere småkurs og workshops, og ikke minst; vi har daglig drift av sosiale kanaler for kundene våre. Vi har også en mailboks full av tips, henvendelser og spørsmål, og som krever sin tid og opprydning. Dette krever oversikt, kontroll og nok ressurser tilgjengelig. Det krever også at jeg har nok ledig hjernekapasitet (og tid) til å overføre informasjon, innspill og erfaringer til mine flinke kollegaer, sånn at vi er flere som drar det spennende lasset i den retningen vi ønsker.
Flinke Nina Holst har knipset nye bilder av VU-folket, så en av oppgavene er å få noen av disse bildene redigert og lagt ut på hjemmesiden vår.
En annen ting jeg er fullstendig bakpå med for tiden, er å være en god venn. Jeg har to gode kompiser som har fått skjønne babyer for noen måneder siden og som jeg enda ikke har fått snust på, jeg har gode venner som sender meg meldinger om at de savner meg og håper vi ikke mister kontakten, jeg har nær familie som jeg ikke har fått gitt en god klem på lenge – og jeg har enda mange flere som jeg har en stående «vi burde ta en kaffe»-avtale med. Jeg liker å være en god venn, det gir meg utrolig mye av både inspirasjon og energi – og jeg liker da naturligvis ikke at jeg ikke er en god venn. Det er sånt som kan plage meg veldig, og som stjeler energi og fokus. Jeg vil være bedre! En av de tingene jeg øver og øver på, er som gode CecilieTS sier; «Prioritere. Velge bort. Stå fjellstøtt!» Jeg vil gjerne prioritere alt, og ikke fordi jeg burde, skulle, må eller det forventes, men fordi jeg vil! Men – ved å ikke foreta en prioritering, merker jeg at jeg glipper på så godt som alle områder, og det er det som må forandres. Det er der oversikt og kontroll kommer inn, for med det på plass, gis det rom for prioritering, og ikke minst; da klarer jeg stå fjellstøtt og holde på min prioritering. Da kan jeg få en god blanding av hverdag og fest, familie og jobb, venner og aktiviteter – og likevel føle at jeg har hodet over vannet og puster godt med magen. Og så håper og tror jeg at mine gode venner og mitt fine nettverk gir meg litt tid til å lande og komme tilbake i fornyet utgave, for noe annet ville vært veldig trist.
Så, denne vinterferien er nok helt på sin plass og høyst nødvendig. Det at Småtrollene ønskes velkommen til farmor og farfar (takk fine folk!), gjør at vi gis muligheten til å prioritere litt anderledes i noen dager – og vi skal gripe muligheten med begge hendene, uten tvil. EkteMannen og jeg står friere til å kaste oss rundt og gjøre ting vi normalt vil trenge barnevakt for å gjøre, og ettersom jobbing er hovedfokus på vår prioriteringsliste, kommer det nok til å bety at vi kaféjobber en god del i kommende uke. Det er en fin måte å få kombinert flere viktige ting for oss, tenker vi. Da kan vi være effektive på jobbfronten samtidig som vi koser oss «på date», kan spise og drikke godt, kan være litt sosiale innimellom, kanskje gå på en kino på enden av dagen – og nyte tiden med hverandre.
Denne søndagen var satt av til å kaste seg over arbeidsoppgavene fra tidlig morgen, og å begynne på jobben med å sikre oss god oversikt og stålfokus. Den første delen av dagen endte likevel opp med å bli prioritert til å dele en kanne kaffe med min kjære, mens vi på hver vår front fikk ut et etterlengtet blogginnlegg. EkteMannen har klødd i fingrene etter å få dele musikktips og -kommentarer på sin musikkblogg, Read and Hear, og jeg trengte å få ut mitt tankegrums på min blogg – og jeg er strålende fornøyd med prioriteringen. Å få oversikt og kontroll i listeform krever at hjernen har nok luft rundt seg, at den har god følelse for prioriteringene som må gjøres, og at hjertet spiller på lag. Og det har jeg oppnådd ved å skrive dette blogginnlegget.
Nå er jeg klar, let’s go!
Takk for at du «hørte på» dette blogginnlegget. Jeg er virkelig glad jeg har dere der ute som leser og kommenterer, og som gir meg lyst til å skrive og dele mer. Kom gjerne med dine tanker og meninger, jeg leser alt og suger til meg tilbakemeldinger og innspill. Bloggen ville ikke vært det samme stedet uten dere!
Takk!
❤
PS: Følger du denne bloggen på facebook også?
Du kan det vet du, krever kun et klikk her; I just had to tell you so…
Comments