• Astrid Valen-Utvik

Hvorfor ikke skryte litt?

Det diskuteres til stadighet rundt omkring i bloggverden hvilke bloggmiljø som er ‘best’, hvem som har mest cred og hvorfor eksempelvis motebloggerene får så mange lesere, når de bare skriver pjatt om hva de har på seg. Jeg skjønner ikke slike diskusjoner. Det å skrive en blogg er jo fritt frem for hvem som helst og klarer man å få seg noen lesere, så dekker man nødvendigvis en større eller mindre del av et marked – og hva er galt med det? Smaken er som baken og liker du ikke det du leser, så gå da virkelig videre i den enorme bloggverden som finnes der ute. Verre er det ikke, i mine øyne.

Minneapolise har skrevet flere innlegg i forhold til dette temaet og nå sist om den janteloven som råder i enkelte bloggmiljøer. Hun har skrevet dette som et bidrag i Jannekakes kampanje om selvtillit. Og jeg signerer begges innlegg og sier meg dypt enig.

Hvorfor skal man absolutt gi mer cred til de erfarne, de som er flinke til å kritisere, trekke frem det negative i situasjoner og komme med saftige sleivspark i alle mulige retninger? Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal jatte med og ikke ytre sine meninger, det bør man absolutt kunne gjøre, kunne ta en diskusjon og si ifra. Og jeg har stor glede av flinke samfunnsdebatanter og mer politiske blogger.

Men hva med å trekke frem det positive også? I alle fall ikke rakke ned på de. Hvorfor feie under teppet at det å lese hyggelige interiørbloggere (som f.eks. Crème de la Crème eller Living White) kan gi en god følelse og dermed har en helt fin verdi i seg selv? Hvorfor ikke trekke frem hverdagsheltene vi leser om og gi de litt cred (Goda i Mitt Bakrom er min helt!), uten å beskylde hverdagsblogger for å være navlebeskuende i forhold til sin egen tilværelse? Gi cred til damene bak Foreldremanualen spør du meg, for alle de fine tipsene de gir til småbarnsforeldres hverdager! Ikke dyptgående innlegg om samfunnsproblemer, men tips til hverdagen til stressede småbarnsforeldre – det gir flust av verdi til mange mennesker!

Herved kommer det en oppfordring fra meg; Se etter det positive, fine, vakre og gode rundt dere – og trekk det frem! Gi komplimenter og ikke minst, bli bedre til å ta imot komplimenter selv. Det gjør godt for alle parter. Nå er det slutt på klamme svar på rosende ord, herved skal vi svare «Å synes du jeg er flink? Så koselig! Takk, nå ble jeg glad!» Jeg mener ikke bare i bloggverden, men i hverdagens tjas og mas. Sett pris på hverandre, sett pris på de enkle tingene – og si det til de rundt deg!

Jeg skal starte ballet;

  1. Jeg var på et orienteringsmøte hos NAV Gamle Oslo i dag. Obligatorisk møte sådan og siden jeg føler jeg kan en god del ift CV, jobbsøking og rettigheter (har jobbet en god del med det), så var jeg sikker på at dette kom til å bli en unødvendig time. Så feil kan man ta! Damen på NAV var flink til å informere og flink til å svare på spørsmål. Slettes ikke byråkratisk og vanskelig, men heller serviceminded, løsningsorientert og imøtekommende. Ikke var det kø der heller, alt gikk på skinner! Flinke NAV!

  2. Etter møtet med NAV var det rett videre til et møte med MillionEuroMan for å drodle litt rundt en idè han har, som han kanskje vil ha med meg på. Og for en energisk fyr med massevis av ideer! Vi får se om det blir samarbeid mellom oss, men at denne karen har mange lure tanker, mye driv og mye pågangsmot, er det ingen tvil om!

  3. Etter møtene mine i byen kom jeg hjem til Ekte Mann og prinsessa. Formen min har ikke vært helt på topp energimessig og magemessig de siste par dagene, så gode, fine Ekte Mann tok med seg snuppeline, hentet guttene i barnehagen og la ut på tur til nærmeste dagligvare for å handle litt. Alt dette for at ho mor skulle få seg et par timer (!!) på sofaen. Jeg sloknet med en gang og fikk to timer med rare drømmer, god avslapning og deilig musikk. Et strålende grunnlag er lagt for resten av helgen, alt takket være min omtenksomme Ekte Mann! Jeg elsker deg!

  4. Og til slutt i dag; Jeg har verdens fineste, mest omtenksomme og omsorgsfulle venninne som for tiden oppholder seg vest i landet vårt og som jeg dermed ikke får sett så ofte som jeg skulle ønske. Jeg skulle gjerne gitt henne en god klem akkurat nå – hun har noe i livet sitt som er litt utfordrende for tiden, men hun takler det helt fantastisk bra og jeg er så stolt av henne! Så siden hun er der og jeg er her, så slenger jeg over en *virituell klem* og krysser alt av fingre og tær for henne!

Sånn, det var noen rosende ord fra meg. Håper de treffer sine mottakere og om ikke de gjør det, håper jeg likevel at de kan inspirere noen av dere der ute til å gi de rundt dere noen rosende ord.

Verden blir bedre, litt etter litt – om vi alle kan fokusere på det gode og fine i hverandre! Jeg heier på oss!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle