For meg kommer inspirasjon fra så mange ulike kanter, og av og til kan jeg faktisk nesten bli litt matt og miste energi fordi det er så utrolig mye jeg lar meg inspirere av. Tiden strekker liksom ikke til for å få utnyttte alt sammen!
Her om dagen gikk det likevel opp et lite lys for meg, for da skjønte jeg at det var to hovedtrekk som virkelig inspirerer meg – og selv om det ikke er noe revolusjonerende spesielt, tenkte jeg dele dette med dere i dag. Kanskje du får lyst til å dele hva som inspirerer deg i kommentarfeltet?
Det du kan inspirerer meg!
Dette høres kanskje ut som en selvmotsigelse, men jeg hater å ikke kunne ting selv – og jeg elsker at folk kan ting jeg ikke kan! Jeg er oppriktig nysgjerrig på alt jeg ikke kan, og jeg elsker å høre folk fortelle engasjert om ting de kan. Det trenger ikke være noe fancy, egentlig. Fortell meg om jobben din som snekker, regnskapsfører eller nordsjøarbeider. Fortell om hvordan bestemoren din vokste opp i gamledager, om hvorfor du valgte å jobbe som barnevernspedagog, om analysen du nettopp har laget av skattemodellen i Norge, om hvordan farger påvirker sinnet vårt eller om hobbyen din som syerske, langrennsfantast eller illustratør. Det er ikke sikkert at jeg er enig med det i det du forteller, eller at jeg har lyst til å bytte yrkesbeite, men jeg elsker at du kan det og at du lar deg engasjere av det!
Macen er en uendelig kilde til ny kunnskap!
Jeg hører deg gjerne fortelle om dine beste tips til hvordan du får orkideene dine så fine eller hvordan du alltid får gjærbaksten til å bli så luftig. Jeg vil lære hvordan motoren til en bil faktisk virker og hvorfor det er så viktig at vi resirkulerer papir (og ikke kaster plast i naturen). Og jeg virkelig, virkelig elsker når folk kan noe teknisk som jeg ikke kan, så fremt jeg får lov til å lære det selv også, selvfølgelig. Jeg synes rett og slett kunnskap er utrolig sexy!
Dette medfører en liten utfordring for meg, ettersom jeg ikke bare vil høre om alle disse tingene fra folk rundt meg, men jeg vil aller helst lære meg det også. Ikke til fingerspissene, det handler som sagt ikke om å ville bytte yrke eller egentlig at jeg er kontrollfreak (selv om jeg nok er det også, men ikke på akkurat dette). Men jeg elsker å kunne ting! Jeg elsker å ha en mening om ting, og for å kunne mene noe, så må du kunne noe. Og jeg elsker å kunne dele videre, hjelpe og kanskje lære bort til noen andre, og for å ha noe å lære bort, så må jeg jo kunne noe.
Nylig holdt jeg foredrag på en ungdomsskole – og hadde aller mest lyst til å sette meg ved en pult og bli værende der hele dagen!
Det å begrense seg, tenke at man ikke kan ha alle hobbyer på en gang, at det er er helt greit at noen kan enkelte fagområder og jeg kan noen helt andre og at jeg ikke trenger mene noe om absolutt alle temaer, det er ikke alltid like lett. Det å begrense seg er noe jeg har skjønt at jeg bare må gjøre, og jeg øver meg på det, i hvert fall til noen vedtar å øke antall timer per døgn eller finner opp noe som gjør at vi ikke trenger søvn lenger. Dét hadde vært deilig, det!
DU inspirerer meg!
De som kjenner meg in real life vil nok ikke tenk at jeg er en spesielt sjenert eller innadvent person, og det er kanskje også synlig for dere som følger denne bloggen eller som følger meg i andre sosiale medier? Jeg har aldri tatt noen tester på slikt (jeg drømmer om å en gang få lov til å bli analysert av Harald Eia og Nils Brenna til podkasten / radioprogrammet ‘Sånn er du‘), men jeg blir veldig overrasket om jeg ikke er en temmelig ekstrovert person. Jeg får flust av energi og inspirasjon av andre mennesker!
VU har hatt workshop med våre flinke freelancere i dag – i strålende omgivelser!
Selv om jeg kan drømme om en hel helg hjemme alene, eller en uke eller to på en fjellhytte (eller på Kokkedal Slot i utenfor København!), for å virkelig få ro, tenke (kloke) tanker, skrive masse, lese masse, slappe av masse, kose meg masse – så er jeg likevel sikker på at jeg ikke hadde hatt så alt for lang tid alene, før ett av to hadde skjedd; 1) jeg hadde ‘ringt en venn’ eller ‘spurt om publikum om hjelp’, for å bruke game show-terminologi, eller 2) jeg hadde blitt smådeppa og grå til sinns.
Jeg får så mye impulser av mennesker rundt meg, og det kan være både kjente & kjære, men også folk jeg ikke aner hvem er. Vilkårlige mennesker på gata, som står bak en disk i en butikk jeg er innom eller som jeg møter i faglig sammenheng, og som har en spesiell utstråling eller som av andre grunner trigger min nysgjerrighet. Hvem er du? Hvorfor har du blitt som du har blitt? Hva kan du, hvor bor du, hva liker du – og hva om jeg får være med deg hjem, sånn at du kan fortelle meg mer om alt dette her?
Jeg er nok en person som kan spise opp folk med hud og hår, fordi jeg så veldig gjerne vil bli skikkelig kjent. Med en gang. Ikke sånn fjas og valse i slow motion rundt grøten. Nei, rett inn i puddingen med en gang så vi kan kaste oss inn i alt det gøye som betyr noe. Jeg har høy tillit til folk, stoler lett på folk (ja, noen vil nok kalle det på grensen til å være naiv), og jeg tenker stort sett det beste om folk, helt til det motsatte er bevist.
I dag har jeg hatt nok en dag hvor jeg bobler over av energi når jeg kommer hjem etter en lang møtedag i hovedstaden – og grunnen til det er nettopp dette her; jeg har vært sammen med mange fine, spennende og flinke folk som kan noe jeg ikke kan og som jeg lar meg inspirere av. Mennesker med historier, som har tatt annerledes valg enn jeg har tatt, og som har endt opp et ganske annet sted i livet enn jeg er nå. Og noen har endt opp på et veldig likt sted, til tross for at de har tatt veldig forskjellige valg fra meg – og hva betyr dét egentlig?
Gira er jeg i hvert fall, så det er nok godt for omgivelsene at jeg nå skal bort på treningssenteret for å få ut litt overskuddsenergi!
Fortell meg hva du lar deg inspirere av da vel, så lærer jeg enda litt mer nytt i dag også! 🙂
❤︎
Vil være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen – og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.
Comments