Hodet og Kroppen krever nye ofre

Okay, nå er det erfart. Til fullest. Det er hevet over enhver tvil; Selv det å være hjemmeværende trebarnsmor med barn i barnehage og på skole, krever at jeg får skrevet lister. Da vi bodde på Etterstad hadde jeg en tavle i gangen som jeg kunne føre nye punkter på og krysse av for ting etterhvert som de ble gjort. Det ga meg en helt utrolig deilig følelse av at ting i det minste var under kontroll. Ikke gjort, ikke ajour, men jeg hadde en slags oversikt. Og Hodet krever en viss oversikt for ikke å kortslutte. Nuvel, kanskje ikke kortslutte, men om Hodet mitt ikke har en grei nok oversikt over tingenes tilstand, så begynner Hodet mitt å stresse seg opp. Da følger gjerne Kroppen etter, kanskje ved å plassere en stressknute midt i ryggen eller gi meg en litt skjev nakke. Mindre god oversikt fører til dårligere og dårligere oversikt og til slutt ender det hele opp i fullstendig kaos. For Hodet mitt. Og siden Kroppen følger etter i cirka det samme tempoet, så nullstiller den energioppladningsmuligheten min, slenger på en mindre forkjølelse og en dunkende hodepine. I tillegg til dette fullstendige kaos i Hodet. Det sier seg selv; sånn kan man ikke ha det.

Så derfor; Nå krever jeg oversikten tilbake.

Disse to platene mine har helt forskjellig bruksområde for meg. Tavlen med tavlemaling skal henge på veggen ved spisestuen, inn mot kjøkkenet og være et sted hvor vi kan skrive oppmuntrende, koselige, positive ord til hverandre. Små beskjeder, små hilsner og fine ord. Tavlen i herdet plast derimot, det er tavlen som virkelig skal holde orden i sysakene. Det er tavlen hvor nye punkter skal skrives opp straks de ankommer Hodet og det er der punkter skal krysses ut straks de er gjort. Det er der spesielle prosjekter (Prosjekt Lukas’ Bursdagsfeiring er denne ukens prosjekt) skal dokumenteres med sine gjøremål. Og det er her ukens gjøremål, dag for dag, skal noteres. Til sammen håper jeg dette vil utgjøre den komplette oversikt for Hodet mitt og jeg er temmelig sikker på at Hodet blir tilfredstilt. Såpass godt kjenner jeg Hodet mitt, vil jeg si.

Så med disse to nye bestevennene mine, tror jeg både Hodet, Kroppen og undertegnede blir særdeles godt fornøyd.

Det er rart hvor utrolig tilfredstillende det er å skrive liste. Er det andre som har det på samme måten? Bare det at jeg har fått skrevet ut denne struktureringen i dette innlegget, gjør at jeg puster litt lettere og stressknuten i ryggen slipper taket. Lister er rett og slett bra!