Nå trengs det en skikkelig hoderisting for eget vedkommede.
I dag var jeg i et viktig møte for vårt lille ektefelledelt enkeltpersonsforetak. Veien inn i 2011 kan gå på tre eller flere ganske ulike måter og møtet i dag skisserte minst et par av disse mulighetene. Det å drive eget selskap er noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, er noe jeg lærer ekstremt mye av og som jeg finner veldig givende. Men – at det av og til kan kjennes som et ansvar større enn min rygg kan bære, er ikke til å legge under noen stol. At EkteMannen nå er en del av firmaet og dermed også har satt seg godt på skuldrene mine, gjør ikke ansvaret spesielt mye lettere.
Jeg hadde en vag drøm om at møtet i dag kunne være av den særdeles avklarende sorten. Enten eller, alle fakta på bordet og velfunderte avgjørelser tatt med god magefølelse. At vi kunne gå julen i møte med en god visshet om hva 2011 ville bringe. Men slik gikk det altså ikke, uten at det betyr at dette er en negativ utvikling i saken. Kanskje heller det motsatte.
Flere muligheter dukket opp, flere hensyn skulle tas og min enkle tanke om hvilke områder vi måtte få på plass, var muligenes litt naiv. Men så har jeg heller aldri drevet firma før, jeg har aldri måtte vurdere så store muligheter som jeg nå gjør og jeg har ikke vært i dialog med så flinke, erfarne folk i for meg en helt ny bransje. Jeg er opprinnelig økonom, med arbeidserfaring fra rekruttering – og nå lærer jeg stadig nye ting om reklame- og kommunikasjonsbransjen og det å jobbe selvstendig / freelance. At det nå er viktig og helt nødvendig for begge parter å gå en runde til, er det ingen tvil om. Man kan være impulsiv og kaste seg ut i avgjørelser som er av typen ‘hva skal vi ha til middag?’ og enkelte andre områder, men man kan ikke ta raske avgjørelser om et firmas videre utvikling og fremtid, basert på tanken om at ‘det er så kjekt med alt som er gjort før jul’.
Ikke det at jeg skalter og valter med viktige avgjørelser, men jeg har nok en tendens til å gjøre ting enkelt, hoppe i det og lære mens jeg går. Godt er det derfor at jeg har lure folk rundt meg, som ber meg ha is i magen, som hjelper meg finne min egen og mitt firmas verdi, som klarer å se ting fra både min, VUs og kundens side, som klarer å synliggjøre verdier på både min og kundens side, og som ikke er opptatt av hva jeg får gjort unna før jul!
Og apropos å få unna ting før jul…
Ambisjonsnivået for julefeiring i vårt hjem er lagt ut fra nevnte koselighetsskala. Oppgaver på listen er av den hyggelige sorten og hadde døgnet hatt uendelig antall timer, kunne vi drevet med juleforberedende saker i hele november og desember. Minst. Men sånn er det naturligvis ikke. Døgnet vårt er akkurat like langt som alle andres og det betyr at vi har behov for nye prioriteringer og en hoderisting for å få på plass et nytt og justert fokus.
Igjen er det godt å ha gode folk rundt meg! En klok venn som har hørt på drodlerier og tankevirksomhet og har dermed hjulpet fokuset dit det bør være. EkteMannen som har minnet meg på at vi har fått til mye og at vi er på riktig og spennende vei, uansett om vi velger å gå den ene eller andre veien. Vi har ressursene til å gjøre de nødvendige prosessene slik at vi tar den riktige avgjørelsen – riktig for oss og riktig for kunden. Fingeren min er godt plantet i jorden, julen kan ikke gås i møte med en visshet om hva 2011 vil bringe – men det er jo egentlig veldig spennende! Vi vet ikke hva 2011 vil bringe, men vi vet det vil bringe mange utfordringer, spennende kundecaser, lærdom og videreutviklig.
Så – herved ristes VU ut av hodet og tar en liten juleferie fra plassen ytterst og fremst i min pannebrask. Frem stiger oppgaver som å lage juledekorasjoner av nydelige svibler, steke medisterkaker, bake sandkaker og andre småkaker, eksperimentere frem en fyrstekake (eller en annen god julekake – har du en oppskrift, så del gjerne!), pakke inn julegaver, kjøpe og pynte juletre og stryke juleduken. Virkemidler som god julemusikk, god rødvin og vissheten om at det blir jul til slutt uansett, er gode å ta med på veien.
Nå er det ikke lenge igjen til selveste julaften og vi gleder oss! Vi gleder oss til å ha fullt fokus på jul, kos, hverandre, familien, peis og klementiner i minst en uke fremover – og så får vi begynne å glede oss til å trekke VU lengre frem i hodet igjen i romjulen engang.
Enda godt at hodet kan inneholde så mange forskjellinge ting å tenke på, fundere over, glede seg over, bekymre seg over og kose seg med – som med noe så lite som et lite rist, kan stokkes om på. Rekkefølgen i prioriteringslisten er ikke spikret i stein. Hoderisting er virkelig en nødvendighet innimellom.
Håper du også har en ro nå. En ro som forteller deg at det blir jul til slutt uansett. En jul hvor det viktigste er hvem man er sammen med og hvordan man har det, ikke hvor mange gaver hver enkelt får, hvor mange kaker som er bakt eller hvor rent det er i huset.
Ønsker deg en nydelig bittelillejulaften!