Hjertelige hjerter og tunge tanker

Mulig jeg har gjort noe veldig ulovlig nå. Begått en synd, brutt en grense og ikke tatt høyde for konsekvensene. For – jeg har faktisk åpnet en julegave allerede.

Jeg forsvarer det med at jeg strengt tatt ikke visste om det var en julegave eller en førjulsgave. Jeg forsvarer det også med at gaven var så fint pakket inn, med et skjønt tilhørende julekort med koselig tekst og bilde av et vakkert barn – så jeg ble rett og slett revet med.

Så revet med at jeg rev av papiret. Jeg rev på en særdeles kontrollert og forsiktig måte, naturligvis – jeg ville jo ta vare på papiret og båndet, slik at jeg muligens kan bruke det igjen. Men likefullt; Jeg klarte ikke å kontrollere meg og før jeg ante hva som hadde skjedd, så satt jeg med det nydeligste lille skilt i hånden. Et ordentlig juleskilt – og det tolker jeg som et tegn på at det var riktig av meg å åpne den nå; Så alle som ser skiltet kan bli ønsket god jul i den siste halvannen uken vi har nå frem til julaften – i stedet for å bare få sett på dette skiltet i romjulen. Jeg håper den snille, skjønne giveren ikke blir sint på meg…

Jeg synes dette lille skiltet passet fint sammen med de andre fine tingene jeg har fått i det siste, som har fått plass på en liten ‘oppslagstavle’ jeg har hengende på kjøkkenet. Flestparten av tingene som henger der, fikk jeg som vertinnegave i forbindelse med juleverkstedet jeg holdt. Tenk, folk har med seg små, skjønne ting til meg fordi jeg arrangerer et juleverksted? Folk er så snille! Jeg fikk det store, fine ullhjertet, med perler i toppen og i bunn, av den flinke damen bak klesmerket Min Undring. Ta en titt på bloggen hennes og se hva hun selger, der kan man nok finne noen julegaveskatter! Jeg er usikker på om hun har laget dette hjertet selv, men mistenker at hun har det – og i så fall synes jeg hun burde startet produksjonen av slike hjerter også; For en nydelig pynt!

Jeg fikk også et annet hjerte, med perler og diamanter og strass og jeg-vet-ikke-hva. Dette fikk jeg av ei nydelig venninne som er så kunstnerisk og flink, men foreløpig gjør dette ‘kun’ profesjonellet gjennom jobben sin på malesalen i Det Norske Teater. Heldige teateret, selvfølgelig – men jeg skulle virkelig ønske hun brukte noen av de fine kreative talentene sine til å for eksempel starte å male på ‘privaten’ også, sånn at hun kunne selge disse fine maleriene sine til meg …og sikkert til mange, mange andre også!

Med de nevnte tingene over, i tillegg til noen fine engler laget av søte Sara på nevnte juleverksted for et par uker siden og litt fint bånd jeg fikk rundt den nydelig juleboken fra Jeanne d’Arc Living fra fineste Tanja, så synes jeg denne oppslagstavlen har blitt riktig så koselig. Den henger mitt i ‘utsikten’ min fra plassen min ved spisestue og det gir meg mye glede, ro og inspirasjon å kunne sitte og se på noe så fint hver gang jeg sitter ved spisestuen.

Det å skape sånne små tablåer av gode minner fra fine venner og av fine ting som tilfører meg noe ekte, fint og nært, det gir meg mye mer enn jeg egentlig kunne ant. Jeg kan bli frustrert over en overfyllt oppvaskmaskin eller leker utover gulvet eller mange andre av de mer hverdagslige tingene, men om jeg da klarer å lage meg en dobbel espresso, sette meg et sted hvor ikke det verste rotet befinner seg, men at utsikten min i stedet går mot et slikt fint, lite tablå, så får jeg ofte en fornyet energi og en deilig ro etterpå. På merkelig vis forvisser en slik liten pause meg om at alt ordner seg. Det blir fint til slutt. Vi har så mye å være takknemlige for, hver og en av oss – og om vi klarer å fokusere på det vi har fremfor det som skaper kaos og frustrasjon og tunge tanker i hodet vårt innimellom, så tror jeg vi lettere kan komme oss gjennom ulike utfordringer vi står ovenfor.

Det er noen av mine nære og kjære som sliter med noen utfordringer for tiden og jeg merker godt at dette tar på, også for meg. Jeg grubler og tenker og vil gjerne være der for de, på alle mulige måter. Jeg vil være deres kilde til glede og tid bort fra bekymrede tanker, samtidig som jeg vil være der for de til å snakke om det de vonde tingene. En vanskelig, vanskelig balansegang synes jeg, i tillegg til at jeg ikke føler at døgnet har nok timer til å kunne gjøre alle de tingene jeg må, burde og har lyst til å gjøre. Jeg antar jeg ikke er den eneste som føler det sånn…

Jeg vil naturligvis at alle jeg er glad i og holder kjær, skal ha det bra og være lykkelige. Men sånn er jo ikke livet. Livet gir oss utfordringer og livet går i bølger – og så er det opp til oss mennesker å passe godt på hverandre. Om vårt liv er på en opptur, som jeg faktisk føler at mitt liv er akkurat nå, så er det vitterlig min jobb å gi litt av den oppturen til de som har møtt noen utfordringer og hjelpe de gjennom disse. Det er bare ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre, hvordan man skal gjøre det og hvordan man skal være der for de. Jeg håper bare at de menneskene det gjelder vet at jeg gjerne vil stille opp.

Vi må stille opp for hverandre! Akkurat du er helt sikkert en viktig person i ganske mange menneskers liv og det faktum at vi er nettopp det, tror jeg vi alle glemmer og tenker alt for lite over. Vi er alle viktige i hverandres liv og det er litt godt å kjenne på, egentlig. Jeg er viktig for noen andre og noen andre er viktige for meg. Verden henger sammen i personlige relasjoner. Ikke i ting eller penger eller viktige gjøremål, men i personlige relasjoner – det er jeg overbevist om!

Ønsker alle mine lesere, som orket å lese denne lange drodlingen min helt ned hit, en vidunderlig deilig lørdagskveld og en rolig og harmonisk søndag.

Korrigering; Etter å ha lest igjennom dette innlegget og tenkt på det noen minutter nå, så er jeg redd jeg ikke fikk uttrykt meg som jeg mente. Dette kan nok leses ganske formanende, om å skulle bry seg om mer enn man gjør og klarer – og kan i så måte kanskje gi dårlig samvittighet rundt omkring. Det var aldri intensjonen min. Det var mer formanende til meg selv! Jeg har så lyst til å gjøre og vise og bry meg om, i både ord og handling, for disse menneskene som jeg vet går igjennom ulike ting akkurat for øyeblikket – men så føler jeg dessverre at ofte tiden, hodet og min mentale kapasitet av og til ikke strekker til så godt som jeg skulle ønske. Jeg føler jeg vet hva jeg burde og vil gjøre, men så skjer det så mye annet i livet mitt akkurat nå, for så vidt mest av positiv karakter, men likevel så tar det tid. Kanskje en tid jeg burde brukt anderledes?