…og fungerer på en merkelig måte, har jeg funnet ut. Den er rett og slett litt defekt, skadet av hendelser og beslutninger tatt gjennom mitt 33-årige liv. Jeg tror både venner, familie og kollegaer ville brukt ord som ‘systematisk’ og ‘organisert’ for å beskrive meg, og det er ingen hemmelighet at jeg elsker excel, ordning och reda i livet mitt. Man kan jo tro det er fordi jeg er en særlig ryddig og ordentlig person, men jeg tror ikke det. Jeg føler jeg har fått en åpenbaring den siste tiden. Jeg har funnet ut at alt dette bunner ut i at jeg har et ekstremt behov for å være effektiv. Så sterkt er dette behovet, at jeg gjerne blir ineffektiv i min søken etter å være effektiv. Derfor, hjernen er defekt – det har tippet over. Jeg kan bruke lang, lang tid på å tenke ut den mest effektive måten å legge opp dagen min på: «Hvis jeg legger Linnea kl x, så våkner hun sikkert ca kl x, får mat kl x, så kan vi gå ut på tur kl x. Men hvis hun da våkner kl x i stedet, så burde vi kanskje gå tur kl x, og så få mat, og så sove og så ut på tur og så og så og så… Nei vent litt, da blir det kanskje for sent for å gjøre so-and-so, så da burde jeg kanskje ta følgende rekkefølge i stedet….» Så lang tid bruker jeg på slike tanker, at jeg er helt utslitt etterpå og kanskje til og med dropper hele greia. Guri, jeg er gærn…
Forresten så er mitt tankeeksempel over, bare ett av mange eksempler jeg kunne gitt dere. Hjernen min har stilt seg inn / blitt stilt inn på å hele tiden ligge noen skritt foran meg som fysisk person. Forutse alle mulige hendelser, og ha en respons. Være på alerten, takle alt effektivt. Hvorfor det egentlig? Jeg får en enorm tilfredstillelse i å få unna ting på mine mange lister, og da aller helst i en effektiv rekkefølge. Men det virker sånn på andre ting også: Jeg får en god følelse av å få brukt siste rest av osten i en saus, sånn at jeg slipper kaste den. Det er jo effektivt, eller en god utnyttelse i alle fall. Tre restemiddager som tilsammen blir en middag er jo bare helt genialt – tre fluer i en smekk! Da blir jeg litt akutt glad inni meg.
Stort sett så hjelper denne innstillingen i hjernen min til å få ting unna. Arbeidsoppgaver blir gjort i stor fart, i effektiv tur og orden. Men av og til kan jeg bli helt utmattet av hele tankegangen og ikke få gjort noe som helst.
I dag er en sånn dag. Kanskje morgendagen blir mye bedre… Nevnte jeg at jeg er en evig optimist også? 🙂
Comments