• Astrid Valen-Utvik

Hell i uhell

Hver dag eldstemann begynner tidlig på skolen, det vil si kl halv ni, så begynner showet her hjemme rett før klokken 6. Det tar tid å skulle få dusjet selv, få opp tre småtroll, få tre småtroll rene, pene og ikke minst påkledd, få i tre stykker frokost (skjer som oftes på vår lille morgentur på vei til skole og barnehage) og å klare få med seg alt man trenger ut av døren; Tre stykk sekker, aller helst med både matbokser, drikkeflasker og skiftetøy. Men – hver dag, om jeg står opp rett før kl 6 og følger rutinene til punkt og prikke, så går dette egentlig ganske så fint og vi er klare for morgentur rett etter kl halv åtte. Og da rekker vi skolen helt fint.

Men.

Så har man dager hvor man drømmer at man (endelig?) har fått seg en iPhone, akkurat sånn som heldige søster Jannicke har fått. Og så drømmer man at denne fine iPhonen også har sånn fin snooze-funksjon, som man drømmer at man bruker noen ganger denne morgenen.

Helt til man våkner klokken kvart over syv og finner ut at man slettes ikke har fått noen ny iPhone i løpet av natten. Man har ikke snoozet noen klokken – man har rett og slett forsovet seg. Og man skal få halvannentimes rutiner unna på femten minutter.

Da er det virkelig hell i uhell at eldstemann har fått øyekatar i løpet av natten. En god, saftig øyekatar på det ene øyet.

Øyekatar kan man ikke gå på skolen med, man må til legen og få disse fæle dråpene først, for at han skal kunne gå på skolen i morgen uten å stå i fare for å smitte sine medelever. Og siden eldstemann ikke kan gå på skolen, så står moren fritt til å levere de små barnehagebarna akkurat når det måtte passe. For det er en av de vesentligste forskjellene mellom skole og barnehage – man bestemmer slikt selv.

Tror vi skal spise en lang og god frokost hjemme i dag, jeg. Fordi vi fortjener det.

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle