• Astrid Valen-Utvik

Hard to say

Det er så mye jeg kunne skrevet om på bloggen i disse dager.

Jeg kunne fortalt om auditionrunden jeg for tiden avholder for potensielle håndtverkere i forbindelse med oppussingen av BoligDrømmen og det faktum at jeg og Ekte Mannen er litt uenige i kriteriene vi legger til grunn. Han virker ikke være like opptatt av hvorvidt de er kjekke og sjarmende som det jeg er, noe som jeg for så vidt finner litt beroligende, men likevel; Kriteriet er fastsatt så nok om det.

Jeg kunne skrevet om den enorme tidskabalen jeg legger i hodet mitt, sånn cirka hele dagen. Flyttebil inn her, utflytting av foreldre til nyhuset så vi kan starte oppussingen av gamlehuset, men vent – nei, den bestilte trappen deres blir forsinket, så da må foreldre tilbake i gamlehuset og vi må vente. Men vent, hvor skal vi vente – eller skal vi bo sammen, kjæregudihimmelen – oss syv sammen?

Jeg kunne skrevet om hvor glad jeg ble da min gode venninne Mona (aka Crazy-Cat-Lady) takket ja, på veldig kort varsel, til å være overnattingsbarnevakt for guttene våre, sånn at vi fikk tatt en tur til Nesodden og møtt nødvendige folk der. Og om hvor utrolig rart det var at vi var to stykker om å legge kun ett barn, stå opp med ett barn, holde orden på måltider til kun ett barn. Om det at vi sjelden har barnevakt og helt klart setter stor pris på det når vi har det, men likevel savner vi virkelig guttene våre selv etter bare en natt.

Jeg kunne skrevet om mitt lille dilemma i forhold til øyeblikkets prioriteringer. På den ene siden har jeg lyst til å bruke den siste måneden som Oslobeboer til å ta ungene med på masse moro; Litteraturhuset, besøke mange venner, kafeturer i byen, kino og ha koseaktivteter her hjemme med klipping og liming og påskepyntverksted og baking og puslespill og bøker. Nyte at våren ser ut til å ha kommet til byen, ordne litt i hagen, pusse opp nips og fjant&fjas med min fantastiske spraymaling. Men så var det den andre siden da… Den som er så fornuftig og konstruktiv. Den som sier at vi burde pakke og rydde og få orden på lån og håndtverkere og finne meg en jobb og være økonomiske og …kjedelige. Men altså, fornuftige. Det er det vi burde være. Men så er det jo sol da. Og sol betyr at det er fint å være ute og vår betyr at man blir glad og er man glad så vil man ikke være inne og vaske kjøkkenskap og rydde i arkivskap med gamle regninger.

Så ja, det er nok mye jeg kunne skrevet om på bloggen for tiden. Men siden jeg går rundt og leter etter ‘vinklingen’ på det jeg vil skrive om, den røde tråden, selve Historien, så blir alle innleggene utsatt og utsatt og utsatt. Og altså ikke skrevet.

Men bare vent – snart popper de ut av meg igjen. Tror jeg bare trenger litt tankesortering først. Kanskje de har tankesorteringssystem på IKEA også, de har jo alt mulig annet der?

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.