Funderer

Det er en ting jeg lurer på… Når fallhøyden på avstanden på-alle-fire og ned til gulvet blir for stor, hva skal man da gå på to ben for? Jeg kjenner jeg gruer meg litt. Jeg snakker om min lille snupp på 6 mnd nå, hun er ikke spesielt høy, snart 70 cm tenker jeg. Da blir det ikke lang avstand fra på-alle-fire og ned til gulvet. Hun har så vidt kommet seg opp på-alle-fire og står og gynger litt frem og tilbake, mens vi andre holder pusten og venter på første krabbetak. Men hvorfor er vi så ivrige? Det som har skjedd så langt, er at hun står på-alle-fire, gynger …og så klasker ansiktet sitt i gulvet med et brak. Tårer og tenners gnissel følger, så hva da når avstanden blir noe høyere – altså på to bein og armene langs siden? 

Kanskje må dette sies å være selve Livet. Jo lenger man har kommet i livet, jo mer man har lært, jo høyere man har klatret …jo større blir fallhøyden, det blir skumlere å falle og vanskeligere å reise seg igjen. 

Er det mulig å bremse utviklingen hennes litt, muligens? Nekte henne å gå over i krabbemodus?