Skriving er rar sport.
Stort sett har jeg flust av blogginnlegg svinsende rundt i topplokket. Ideene dukker opp på de merkeligste tider og steder, men takket være den vidunderlige liste-appen Astrid, klarer jeg stort sett å fange ideene og få de ned i en liste. Listen kan jeg hente opp igjen når jeg får tid og lyst til å skrive et blogginnlegg. Som akkurat nå egentlig. Så hvorfor skriver jeg bare ikke et blogginnlegg basert på en av de ideene eller tankene jeg har ligget lagret da?
Noen av disse ideene er løse tanker om ting jeg vil skrive om, mens andre er mer hele og fulle blogginnlegg som kun trengs å bli ført i pennen, eller altså – få komme ut på tastaturet. Eksempler på innlegg som er mer eller mindre klare akkurat nå, er ett hvor jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan det står til (evt ikke står til) på interiørfronten i huset. Hvor enn skummelt det høres ut, har jeg altså sagt ja til å få besøk av en journalist og en fotograf om kun en drøy uke, og deres mål for den dagen er å lage en boligreportasje herfra! Da bør vel de prosjektene vi satt igang med for snart fire år siden, da vi flyttet inn, kanskje ferdigstilles før den tid? Få noe på veggene? Få systematisert i alle rom og få malt det skapet som kun fikk et strøk før vi tok det i bruk? Få ryddet i Småtrollenes leker og skape en stemning på deres rom som er et interiørblad verdig? Dette innlegget lukter før- og etterbilder lang vei, og kan bli et blogginnlegg en interiørblogger verdig. Bare ikke i dag.
En nydelig blomsterbukett hører med i interiørblogging!
Et annet innlegg jeg har så godt som skrevet, er et hvor jeg har lyst til å gi dere lesere en liten oppdatering om alt det rare og gode Småtrollene våre finner på. Jeg vet at mange av leserene mine er venner og familie som ikke ser oss så ofte, og jeg vet at de ønsker seg litt mer Småtroll og litt mindre Astridsvada innimellom 🙂 Med et Småtroll på 9 år, som vi nå skjønner har trådd over i en ny tidsepoke her i livet (baby, småbarn, barn, tween, teen osv), et Småtroll på 7 år, som snakker og oppfører seg som en veldig ung pensjonist det meste av tiden, og med en prinsesseSmåtroll på snart 5 år, som er av typen som hinkehopper seg gjennom livets glade dager – ja, da skorter det egentlig ikke på historier og episoder jeg kan dele. Bare ikke i dag.
MidtimellomSmåtroll er halve tiden gammel pensjonist – og halve tiden gjøgler!
Jeg har også lyst til å lage et nytt innlegg i serien «Tester og tipser«, og lage en oppdatert variant av hvilke apper eller programmer jeg virkelig elsker og bruker aller mest for øyeblikket. Jeg delte mine favorittapper og program i august 2010, men mye har nok skjedd siden den tid og en oppdatering er på sin plass. Teknologi er en ekstremt integrert del av livene våre, for noen i mindre grad enn vår og for andre en enda mer integrert del, men felles for oss alle, er nok at teknologien ikke kommer til å forsvinne. Jeg elsker å bli tipset om gode apper, nyvinninger på programfronten eller annet som kan forenkle hverdagen min, effektivisere trening eller gi meg flust av inspirasjon. Og om jeg liker å få slike tips selv, har erfaring lært meg at andre antakelig liker det samme – og derfor har jeg lyst til å dele mine favoritter. Bare ikke i dag.
Jeg elsker å kaféjobbe, og om kan møter avholdes på kafé, så hipp hurra for det! Da er det kjekt å kunne bruke apper og program som gjør seg godt uten prosjektor. (Her på herlige Eataly på Aker Brygge, med gratis nett, strøm og god kaffe & mat!)
For – selv om disse innleggene er mer eller mindre klare til å sprute ut gjennom tastaturet, er det ikke et sånt innlegg jeg har lyst til å skrive i dag. Det er liksom bare ikke den dagen. Ulike dager har ulike muligheter for blogginnlegg i min verden, og for meg handler det å blogge om å skrive ut det jeg føler for den dagen. Flinke folk som gjør dette mer systematisk og for å sikre seg flest mulig lesere, de gjør det ikke på samme innfallsmetoden som jeg gjør. De studerer statistikk, ser hvilke innlegg som leseren liker best og så sørger de for at de har god nok variasjon i hva slags type innlegg de legger ut på bloggen. Og det er helt klart fornuftig, men det fungerer rett og slett ikke for meg.
Dagen i dag kjente jeg var en dag for å skrive om noen av meningene mine. Et skråblikk på en artikkel, en observasjon av hvordan livet har forandret seg eller en brannfakkel inn i en spennende debatt. Utfordringen dukket opp da jeg merket at topplokket ikke hadde noen slike ting å skrive om akkurat i dag. Hjernen er litt for godt innsauset i en avtakende forkjølelse (det er jeg som har bestemt at den er avtakende, men jeg håper at så lenge jeg er bestemt, så vil resten av kropp og hjerne følge etter), til å mene noe fornuftig om noe som helst.
Så der satt jeg da.
Bilde delt på Instagram, rett før jeg skulle igang med skrivingen. Følg meg gjerne der også – jeg finnes på @astridvu
Bena godt trukket opp i sofaen, pledd rundt meg, tente lys og fyr i peisen, god kaffe i den vakre koppen – og kanskje viktigste av alt; resten av familien susende rundt i huset, hver med sine prosjekter. Alt lagt til rette for ekte Astridtid, en stille stund med meg selv, macen og deilige Ray Lamontagne på ørene (dvs fra Spotify). Alt lagt til rette – men uten å klare å skrive noen ting av det jeg kjenner fingrene er ment å skrive om akkurat i dag.
Så er det vel kanskje dette de kaller skrivesperre da?
Jeg twitret om og delte min utfordring på facebook, og forslagene lot ikke vente på seg. Lage liste, drikke en kopp kaffe og vente, legge macen bort og gjøre noe annet – eller som Inefine sa; «Så skriv om skrivesperre davel!» Og det var jeg faktisk igang med allerede! Ettersom jeg har blogget i snart 10 år (hvor i alle dager ble de årene av? Oh wait, jeg kan jo sjekke det på bloggen! hehe), så er dette naturligvis ikke første gang jeg opplever å ha lyst til å skrive, å ha lagt til rette for at jeg skal kunne skrive – men hvor det likevel er noe som gjør at jeg slettes ikke klarer å skrive. Og mitt aller beste tips for å komme ut av en skrivesperre, det er rett og slett å skrive! Det er ikke så nøye hva det er man skriver om, eller hvem man skriver for – bare man kommer igang med å skrive noe.
Om du er blogger, journalist eller gjør noe annet som involverer å skrive relativt hyppig, så har du kanskje kjent på disse følelsene selv? At du merker at det har gått lang tid siden sist blogginnlegg, og du egentlig har mye å dele, men du kommer liksom bare ikke igang? At det neste innlegget ditt bør være et skikkelig godt et, men du utsetter og utsetter? At du har flust av ideer og tanker om hva du vil skrive om, men så er det noe helt annet som vil ut gjennom fingrene dine først?
Hopp i det, tving deg i gang og se hvor det fører – det er mitt tips til deg med skrivesperre! Ja, og til meg selv da – og et eksempel på hvordan det kan gå når man bare hopper i det, ser dere jo i dette innlegget her. Greit nok, mest sannsynlig ikke mitt blogghøydepunkt og jeg tviler sterkt på at Magne fra Lesernes VG dukker opp i kommentarfeltet mitt her og bare må få dele innlegget mitt videre. Men det er helt okay!
Alt trenger vel ikke å være på absolutt topp hele tiden?
Noen ganger er sånn middels helt okay.
Ønsker alle som tok turen helt nederst i dette blogginnlegget,
en fantastisk fin søndagskveld videre!
Takk for at du leste
– og velkommen tilbake til mer normale tider 🙂
コメント