Av og til tar jeg meg i å fundere og fantasere om hvordan hverdagene er hos andre folk. Man skulle jo egentlig tro at det stort sett går i de samme tingene som vi fyller hverdagene våre med, men så får jeg disse drømmeøyeblikkene… Jeg ser for meg en harmonisk fellesrydding av middagsbordet før barna lurer på om det er greit at de rydder opp lekene sine før barne-tv. Og mens barna ser på barne-tv så sitter mor i sofaen sammen med de og strikker & broderer litt, mens far er ute og steller i hagen, sånn litt for kosens skyld. Kjøkkenet er allerede ryddet etter middagsmåltidet cirka før maten settes på bordet. Stuen er plettfri og innbydende, for sånn holder man den hele tiden. Duggfriske blomster i en vase og deilige, hjemmelagde cookies på bordet (sånt kan selvfølgelig bare stå på bordet om noen skulle få lyst på, det er da slettes ikke slik at ungene kaster seg over og tømmer alle fat man skulle ha satt fram). Og klesvask og avisbunker og leker og bager, de ligger selvfølgelig på sin rettmessige plass …hele tiden og alltid.
Jeg kan simpelthen ikke fatte og begripe at andre har det så kaotisk som vi har det. Det burde da være mulig å ikke være livredd for impulsive mennesker som kommer på drop-in-besøk (for tenk om de ser hvordan det ser ut her?). Det burde være mulig å få gjennomført noen av de småprosjektene vi har gående (hagen, bilen, kjøkkenskap og slikt), uten at det alltid er en stue som må shines, kjøkken som må ryddes eller klær som må vaskes og brettes.
Og for dere da som sier «Jeg kjenner Astrid, hos de er det ordning och reda alltid!», så vil jeg påpeke at vi (hele familien egentlig, men med Glenn og meg i spissen) er ekstremt gode på besøksrydding. Dvs shine kåken i de delene som man må (stue, kjøkken osv), sånn at det ser ok ut til å få besøk. Der fungerer jeg og Glenn som et kanonbra team.
Nå vil jeg gjerne dele med dere noen øyeblikksbilder fra vår leilighet …akkurat nå. Dvs bildene er tatt for bare minutter siden, dette er så godt som live webcam, folkens:
Spisestua er flyktet fra og rester etter kyllingsalaten ligger igjen både på og under bordet.
Kjøkkenet er mildt sagt bombet. Klikk gjerne på bildet for å få med alle detaljene. Her snakker vi middagsrester, melk-til-Linnea-rester, kjøkkenklut og kaffe fra Nespresso på benken (vi har selvfølgelig ikke plass i noen av de overfylte skapene våres, så hvor skal det oppbevares?).
I sofaen venter et lass med klær som skal brettes, før neste lass kommer litt senere i kveld. Sofaen bør for øvrig vaskes ren for is, gulp og diverse andre ting – den har nok sitt helt eget økosystem nå, og når jeg tenker etter; Kanskje det er der den gigantiske edderkoppen vi fikk besøk av i går har vært og bolet seg?
Og bak sofaen og den enorme bladbunken med blader jeg bør gå igjennom (for flere er nok ikke åpnet engang), står selvfølgelig tre bager med klær og diverse fra helgen. Det har jo selvfølgelig ikke blitt pakket ut av disse, siden det tross alt bare er tirsdag. Øh.
Sukk. Dette er ikke enden på visa heller, det er jo det verste. For mens leiligheten ser ut som på bildene over, så har man i tillegg to gutter som skal bades + en frøken som har litt trøbbel med å finne søvnen sin i kveld (hvem har ikke det i denne varmen?). I tillegg har frøkna fått vaksiner i dag, så da sies det at de kan bli litt pjuskete og varme og slitne, så da trenger de å koses litt ekstra med av en rolig og avbalansert mor eller far. Jadda. Jeg er i alle fall spesielt rolig og avbalansert i 39 varmegrader, merker jeg.
Akk ja – vi får vel gjøre som vi vanligvis gjør; Kaste unger i seng (ikke bokstavlig talt da), rydde det som synes mest og kollapse i sofaen med hver vår bok og følgende kommentar: «Du, skal ikke vi begynne å få det litt ordentlig her hjemme? Har orden i sysakene og ryddighet i alle rom også til hverdags. Sånn som det er hos nabo’n og alle de andre vi kjenner.»