Jeg begynte å skrive denne bloggen (eller en merkelig websideversjon av den) da vi fikk vårt første barn, og som dere kan se av det siste innlegget jeg skrev her på bloggen (i desember!), er dette barnet nå blitt tenåring! Bloggen har med andre ord eksistert en god stund, men at det går i rykk og napp er en sterk underdrivelse. Jeg skal ikke skylde på tiden, for det handler naturligvis om prioriteringer. Jeg skal i hvert fall ikke skrive dette som en form for beklagelse til dere som leser denne bloggen – for så sjeldent som jeg blogger, er jeg absolutt ikke av den oppfatning at det er noen der ute som går rundt og venter på innlegg fra meg. Og til slutt – kom igjen folkens; det er ikke akkurat rocket science jeg skriver om heller, så jeg tror nok verden klarer seg helt fint uten mine blogginnlegg.
Men, og dette har blitt et større og større men for meg de siste månedene; jeg kjenner at det klør i skrivefingrene mine! Det klør på en måte som jeg ikke føler jeg får utløp for selv om jeg skriver en god del både for våre kunder, på VU-bloggen, på facebook og i andre sosiale kanaler. Jeg savner rett og slett bloggen min. Jeg savner den for min egen del, som et fristed for å få utløp for hva enn jeg måtte ha lyst til å få utløp for. Jeg savner å bygge stadig flere historier inn i arkivet vårt, som vi i senere år kan se tilbake på.
Så – den som gir seg en dritt!
Nytt prosjekt, nytt fokus – ny mulighet til personlig utvikling
Jeg elsker nye prosjekter, ny start, nytt fokus – og hva er vel bedre enn å kickstarte den første vårmåneden i 2017 med et aldri så lite prosjekt? Jeg er klar! Jeg har definert noen vaner jeg gjerne vil skal bli implementert i min hverdag på sikt, og for å få nye vaner på plass, må man øve. Jeg har laget meg en oversikt over hva jeg vil fokusere på i listeboken min (mer om den i et senere innlegg), som jeg kan fylle ut dag for dag etter hva jeg faktisk klarer å gjennomføre. Og noe annet jeg skal øve meg skikkelig, skikkelig mye på, er å ikke bli så alt for skuffet om jeg ikke klarer å tygge hele prosjekt-elefanten i én stor bit. Jeg har ingen tro på at jeg skal gjøre få gjort alle disse tingene hver eneste dag, men det er greit. Det er heller ikke målet. Litt er bedre enn ingenting, og som sagt; den som gir seg er en dritt!
Mars-prosjektet er igang – trettien dager til ende!
Mange de av vanene jeg skal øve meg på, er ting jeg har fokusert på tidligere også. Vaner som jeg i rykk og napp er flink til å fokusere på. Det å komme meg i seng tidlig nok (jeg starter etter i kveld!), meditere, trene, gå tur, drikke nok vann og den slags. Ting som gjør at jeg får mer energi og overskudd, og som jeg vet av erfaring at jeg liker å ha kåll på i livet mitt. Men – jeg har også notert meg et ønske om en helt ny vane i listen min, en jeg ikke tror jeg noen gang har forsøkt å få på plass tidligere og som jeg selv er veldig spent på om jeg klarer å gjennomføre;
Jeg skal øve meg på å skrive hver eneste dag på denne bloggen.
Et blogginnlegg per dag, det er rett og slett ambisjonen for mars 2017. Hva som skjer etter det får tiden vise, men klarer jeg et innlegg hver dag gjennom hele mars, er jeg jammen fornøyd. Dette tenker jeg samtidig kan være en fin øvelse i å ikke måtte fortelle verdens lengste historier hver gang jeg vil si noe, som jeg vanligvis har en tendens til. Kanskje blir det noen hverdagsglimt, litt om Småtrollene og vårt familielivet, litt om gründerlivet, noen anbefalinger og tips, og kanskje også litt ekte samfunnsengasjement, om jeg kjenner meg selv rett. Jeg skal nok også skrive litt om listebøkene mine, og min forelskelse i penn og papir, for det er det faktisk en god del som ber meg om.
Har du noe du vil jeg skal skrive om, ikke nøl med å gi meg en lyd – jeg har tross alt 30 dager å fylle!
Jeg gleder meg faktisk, jeg – hver dag fremover skal inneholde et ekstra punkt; blogginnlegg!
Jeg har som sagt savnet det å skrive, og savnet det å skrive kun for meg og min egen del. Ikke for det; det er naturligvis veldig hyggelig om det jeg skriver kan ha en nytte for noen andre enn meg selv, men det er faktisk ikke målet med dette prosjektet. Mer som en veldig, veldig hyggelig bonus, egentlig.
Så da vet dere det. Det kommer (forhåpentligvis) til å bli riktig så aktivt her på bloggen denne måneden, og selv om jeg ikke nå kan love noe som helst om hva det kan komme til å bety, verken for deg som leser eller for meg som skriver, så er det jo uansett veldig gøy med slike prosjekter da! Lærer jo noe om meg selv av slikt, og det er omtrent så nærme man kommer meningen med livet, tenker jeg. Å lære, være nysgjerrig og være i stadig utvikling – det er da det er moro!
Velkommen med på ferden denne måneden – det er fritt frem å gi ris og ros underveis!
❤︎
Vil være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen – og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.