For en tid tilbake skrev jeg om en tidligere bekjent av meg, Marco El-Safadi, som plutselig ble rammet av en skummel nervesykdom. I dag leste jeg intervjuet som Marco har gjort med Dagbladet Søndag og jeg er fullstendig rørt over hvor utrolig god denne gutten er.
Jeg har aldri kjent han godt, vi har hengt litt i samme basketballmiljø for mange år siden, men allerede da fremstod han som genuint god. Dette var i tenårene, hvor hvem man snakket med, hvordan man så ut og denslags var veldig viktig. Men Marco snakket med alle, smilte til alle. Noen mennesker er bare sånn, tvers igjennom gode. Hvordan blir det sånn? Marco er på min alder og har gjort mer meningsfullt for andre mennesker enn jeg sikkert kommer til å klare gjennom hele livet. Selskapet han startet, New Page, har hjulpet mange ungdommer gjennom en veldig vanskelig tid i livet sitt, og Marco har holdt uttallige foredrag rundt omkring i Norge.
Jeg har lenge tenkt på dette med forskjellen på selvtillit og selvfølelse. Både i forhold til barna våre, at vi er flinke til å bygge opp selvtilliten deres, men for dårlige til å bygge opp selvfølelsen. Men også for min egen del. Og flere av mine venner sin del. Og bekjente i sosiale medier. Jeg tror mange av oss er flinke til å bygge opp selvtilliten, mens selvfølelsen er det så-som-så med. Selvfølelsen er viktigst, det er fundamentet vårt, det vi kan bygge resten av vår verden rundt. Selvfølelse betyr at man er god nok, i seg selv. Ikke i form av det man oppnår eller klarer, men i form av at man er til. Man er god nok. Det tror jeg er en veldig viktig ting å ha med seg.
Så leser jeg at Marco sier følgende;
Prestasjoner er knyttet til selvtillit. Men selvfølelsen din — den er selve grunnmuren. Det er som i eventyret om «De tre små griser». Hver person som er en god relasjon for deg blir en stein i grunnmuren din. Foreldre, søsken, venner, en lærer eller i mitt tilfelle postmannen. Jo flere steiner, jo stødigere står du i livet. En grunnmur kan bygges selv om du ikke har fått noen steiner fra foreldrene dine, det er aldri for seint. Men da blir andre mennesker viktig, du er nødt til å få speilet følelsene dine hos noen! Alle vet jo hva som skjer hvis du ikke har en solid grunnmur, med en gang ulven begynner å blåse så er du på bar bakke. Du tåler motgang dårlig, enten den kommer i form av den dårlige sjefen, et tap på banen, eller en rasistisk bemerkning.
Av og til blir jeg helt satt ut og fullstendig rørt når noen uttaler seg på en måte som jeg kjenner meg fullstendig igjen i. På mange måter føler jeg han setter ord på det jeg selv har prøvd å formulere over lang tid – og takk for det, Marco!
Jeg tror, som Marco, at det gjelder å ha de gode folkene rundt seg, de gode relasjonene – for det er de menneskene som utgjør grunnmuren din. På samme måte som jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre i livene våre, er å være en god stein i andre sin grunnmur. Det handler om forskjellige ting for forskjellige mennesker, men det går ut på det samme; Være en god relasjon. Det trenger heller ikke bety det samme for hvert enkelt menneske. Det kan være å ringe en venn fast en gang hver måned eller det kan bety å dele dine innerste hemmeligheter med en venn, for å vise tillit. Det kan bety å smile og hilse hver gang du møter den litt mutte naboen i gata eller det kan bety å ta initiativ til sosiale samlinger for å inkludere de som vanligsvis ikke er inkludert. Det betyr å se, ta vare på og være god mot menneskene i sitt liv.
Marco sier flere fine ting;
Smil. Ta på dem. Klem dem. Gi dem en high five. Send en melding når noen på jobben er syke, si at det er så kjedelig uten deg på jobb. Er du leder, så sørg for at folk snakker sammen og tilbringer tid i samme rom, i stedet for bare å sende effektive mailer til hverandre. Å se hverandre inn i øynene og smile er en fin anerkjennelse. Bestem deg for at du vil være en person som tilfører positiv energi og overskudd til dine omgivelser, sier Marco.
Dette er rett og slett utrolig inspirerende. Alt for ofte sutrer vi over vår kjipe hverdag. Hvor dårlig tid vi har. Alt som går oss på tverke. Jeg har selv vært sånn et par dager nå, sutret over at ting som ikke er noe å sutre over. Mens det aller, aller viktigste for meg, er naturligvis å være en positiv energi i andre menneskers liv. I alle fremste rekke for mine tre barn og gode mann, min familie og mine venner. Men egentlig for alle mennesker jeg møter på min vei. Å møte mennesker med et åpent sinn, med et smil, en klem og ett blikk – et blikk som virkelig ser!, det tror jeg er utrolig viktig.
Så, takket være Marco og hans fine ord, skal jeg nå riste av meg sutringen min. Akkurat nå. Jeg skal huske hvor utrolig heldig jeg er, jeg skal kjenne litt på hva jeg kan bidra med av positiv energi for mine medmennesker – og så skal jeg gå ut i sola og smile.
Smile med hele meg.
Om du skulle lese dette Marco; Ønsker deg all mulig hell og lykke på veien til full recovery! Og som du sier selv; Om noen skal fikse dette, så er det i alle fall deg! Takk for alt du er!