Antidag

Det viser seg igjen og igjen. Jeg tenker at hver situasjon, hver følelse er helt unik, aldri før opplevd. Det viser seg gang på gang at det ikke er tilfellet. Den litt klamme følelsen jeg har i magen da jeg legger meg for kvelden, den jeg kanskje tror kommer av for mange uferdige prosjekter i hjemmet eller en sleivete kommentar fra Ekte Mannen, den skyldes sånn cirka aldri akkurat det. Den skyldes sånn cirka alltid en uferdig diskusjon eller ting som ikke ble tatt opp i det hele tatt. En situasjon hvor jeg burde sagt tydelig ifra, men ikke gjorde det. Feiget ut eller utsatte det.

Så, hva gjør dette med meg? Det fører til at jeg våkner opp til en antidag. En dag som, før den har begynt, er helt feil. En dag hvor jeg har alle tre småtrollene hjemme, huset er ryddig nok og ingenting er virkelig prekært. Likevel våkner jeg opp med en følelse av å ikke være på plass der jeg skal. Jeg er ikke meg. Jeg er plutselig den mammaen som kjefter på et lite småtroll på 4 år fordi han skriker høyt mens han leker. Eller kjefter på et snart 6 årige småtroll som ikke finner sokkene sine og ikke orker lete skikkelig. Det er egentlig ikke meg, det er en funksjon av en situasjon fra tidligere som jeg ikke fikk ryddet opp i – og som legger seg som en klump i magen. Gjør antakelig ikke veldig mye godt for situasjonen at denne klumpen bader i hormoner for tiden, men uansett – klumpen er der.

Klumpen er der helt til situasjonen tas tak i, faktisk. Så – hvorfor gjør jeg ikke det med en gang? Tar den praten, sender den eposten eller hva det er som trengs. Ta initiativet. Si min mening, skape en diskusjon, delta i diskusjonen og om så; enes om å være uenig. For det er ikke poenget – jeg trenger ikke vinne. Jeg må bare få sagt min mening. Få ut gruffet fra magen. Få ut det som gjør meg til en gneldrete mamma, en kritiserende kone eller til en sliten venninne. Finne tilbake til meg selv. Til den jeg var i går formiddag. Til den mammaen som vil benytte nok en innedag til å gjøre noe koselig med ungene. Bake litt, lage kakao? Begynne på noen juleprosjekter? Kanskje se en film med småtrollene? Det er det jeg har lyst til å bruke energien min på.

Og – det er det jeg skal gjøre. Nå. Må bare sende en mail først…