• Astrid Valen-Utvik

TAKK!

Flere ganger på denne bloggen, har jeg skrevet om hvilken stor hypokonder jeg kan være – sist gang jeg skrev om dette er her.  Etter slike innlegg, får jeg tilbakemelding fra forskjellige folk rundt meg. Venninner som sier de har kjent på den samme følelsen, min egen mamma som sier at hun tenkte sånn selv når søstrene mine og jeg var små. Og godt er det, det er noe trygt og godt i at man ikke er den eneste som tenker slik, at det er normalt. 

Men nå i det siste, så har jeg hatt helt andre tanker rundt dette. Det er nemlig dessverre flere i vår utvidede familie og i vår omgangskrets som er alvorlig syke for øyeblikket. Og i tillegg til det, er det andre personer vi kjenner som har seriøse, store utfordringer i livene sine, som de må lære seg å takle og leve med. Da blir det temmelig arrogant, har jeg tenkt, om jeg skal gå rundt og deppe og være redd, sånn i tilfelle jeg eller noen av mine nære skulle være syk, eller noe kjipt skulle skje med oss. Det er forferdelig unødvendig å tenke slikt, ting blir jo virkelig ikke noe bedre om jeg depper lang tid i forkant. Om noe, så tror jeg ting blir verre. Og mine bekymringer blir veldig små og patetiske i den store sammenheng.

Jeg fikk derfor et enormt behov for å takke nå! Takk for…


  1. …at jeg har vært så utrolig heldig at jeg har fått være med å lage noe så vakkert innvendig og utvendig, som Noah, Lukas og Linnea – verdens beste skapninger på denne jord, at jeg har fått bli mamma tre ganger.

  2. …at jeg er gift med en Ekte Mann som har verdens beste prioriteringer og som sørger for at både jeg og barna vet vi er dypt elsket, hele tiden og som synes hverdagene er like spennende og koselig som jeg synes.

  3. …at jeg har en fantastisk familie med foreldre som fortsatt er gift og glad i hverandre, og to søstre som har funnet sine kjære respektive og som jeg har verdens beste kontakt med.

  4. …at jeg har verdens beste utvidede familie, med gode, omsorgsfulle og snille mennesker.

  5. …at jeg har fått to skjønne nieser som jeg gleder meg til å følge oppveksten til. 

  6. …at min Ekte Mann og jeg begge har forståelsesfulle arbeidsgivere og spennende arbeidsoppgaver.

  7. …at vi alle fem er friske, raske og har nogenlunde greit med overskudd til å takle hverdagens strabaser. 

  8. …at vi har verdens beste venner, som betyr mye for meg og for oss – og som jeg vet ville stilt opp for oss nårsomhelst, og som jeg håper vet at vi ville stilt opp for de tilsvarende. 

Det er så uendelig mye mer jeg kan takke for. Burde gjøre det oftere, merker jeg. Men dette ble listen min akkurat i dag. Kanskje jeg skal lage sånne lister med ujevne mellomrom, for å bedre min egen bevissthet ovenfor alt jeg har å være takknemlig for? 

Og helt til slutt; 

Jeg vil sende varme, gode, positive og gode tanker til de av dere der ute som trenger det akkurat nå. Alt ordner seg for snille piker, er det noe som heter. Jeg klarer ikke å la være, det må være sånn. Det må ordne seg. Jeg er her i alle fall, om noen trenger meg.

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.