Astrid Valen-Utvik

13. okt. 20093 min

Minus og minus blir pluss

Noen dager starter ut fra morgengry med feil fortegn.

I går var en sånn dag; Grått vær, mandagsmorgen etter en hektisk helg – alt skulle tilsi at jeg måtte dra ungene ut av sengene, trøtte og slitne, husje dem avgårde, stresse og mase – i et grått og trist vær. Men sånn var det ikke; Alt gikk som en lek. Blide fornøyde barn som kunne bruke god tid på vei til barnehage og skole og en fornøyd mor som kom hjem til et kaldt hus, fyrte i peisen og fikk unna ting i en fei. Minus ble pluss.

I dag er også en sånn dag, bare med motsatt fortegn. Strålende vær, nydelige farger og unger som hadde blitt lagt tidlig i går og derfor burde være uthvilte og i form. Men; I dag måtte jeg dra de ut av sengene sine. Jeg måtte husje de inn i bilen, da tåen min ikke er så fan av lange gåturer, jeg måtte stressmase litt på at de skulle få i seg frokosten sin og jeg kom hjem til et smårotete hus i sånn passe humør. Ingening fyker unna i en fei i dag. Alt er smurt inn med sirup og jeg henger meg fast i de få tingene jeg gjør. I dag ble pluss til minus.

Så langt denne uken har vi en pluss og en minus – så totalt sett skulle det gi meg en minusopplevelse (minus og pluss blir minus, elementær matematikk). Jeg har derimot tenkt til å gjøre om denne dagen her til en plussdag og tar noen enkle hjelpemidler i bruk;

En annen ting som hjelper på humøret, mer enn jeg kunne ane, er å se ned på føttene mine. Absurd setning, men likefullt helt sann. På føttene mine sitte nemlig et par offwhite tøfler med rosa heklet kant, som jeg har fått av en god, kjære venninne som nettopp var på besøk i vårt hus for aller første gang. Disse tøflene ga hun som innflytningsgave. Hjemmestrikket/-heklet, med ønske om å varme – det er ekte omtanke, det. Jeg elsker å få hjemmelagede ting! Bare tanken på at noen har brukt tid på å lage noe til meg, noe de tror jeg vil sette pris på, er mer enn nok for meg. Og – disse tøflene synes jeg var så utrolig fine og så anvendelige at om jeg klarer å lure oppskriften ut av venninnen min, så kan det nok hende at mine nære og kjære kan forvente seg varianter av dette under årets juletre. Eller, kanskje jeg skulle starte opp produksjon av dette og selge de? Sånn frem til jeg får meg ny jobb, i alle fall. Nuvel. Tusen hjertelig takk for de, kjære T!

Så; Nå har jeg fyrt i peisen, har tøfler på beina og varm kaffe i koppen. Jeg kjenner dagen kryper sakte, men sikker opp på plussiden og bare vent; Tror dette skal bli en av de beste rett og slett. Nå skal jeg krølle meg opp i go’stolen og slappe av med boka mi. En slik liten lesestund tenker jeg gir meg akkurat den energien jeg trenger til å igjen være på høyden og få ting unna i en fei.

Har du noen gode triks å dele med meg, for hvordan du får dager som kjennes litt trå og vanskelige til å bli en av de gode dagene? Del, del, del!

Ønsker alle som er innom bloggen min en vidunderlig tirsdag!

    40
    0