I går gikk årets første sommerfest av stabelen, med foreldrene i barnehagen til Noah og Lukas som arrangør. Det må sies å ha vært et særdeles vellykket arrangement. Vi hadde fått med oss mormor og morfar, tante Marianne, farmor og tante June, og alle koste seg i bøtter og spann.
Festen inneholdt både underholdning, mat fra alle verdenshjørner og leker for barna. Med »spis-så-mye-du-vil»-prinsippet var min far i sitt ess og spiste for resten av uken. En grei måte å spare penger på, som han selv sier. Som bildet til venstre viser, ble mamma tatt på fersken i å spise en pølsesnabb, enda hun ytret at salat var det eneste hun skulle spise – «det er tross alt bikinisesong snart». Men godt folka våre koste seg, sier nå jeg 🙂
Den oppmerksomme leser vil se at Noah har et digert plaster på kinnet på bildet over. Historien bak dette er så søt, at jeg rett og slett må dele den med dere. Rett før alle foreldre og besteforeldre strømmer til fest i barnehagen, er det en liten ‘uoverenstemmelse’ på gang, og Lukas skal visstnok få en lekehest kastet på seg av en eller annen dude i barnehagen. Og hva gjør storebror? Går imellom for å redde lillebroren sin, får hesten i ansiktet, med påfølgende sår, blod og etterhvert – plaster, ukas høydepunkt. Merkelig hvilken legende effekt plaster har 😉 Men i alle fall, vi syntes jo det var utrolig skjønt at Noah stood up for his kid brother, så det har ikke manglet på trøst og kos på den karen. Lukas lekte uanfektet videre i sin egen lille, rare verden…
En ting som er så kjekt med å invitere generasjonen over oss til slike samlinger, er at de selvfølgelig benytter sjansen til å komme med mange gode, reflekterte og spennende råd. Som dere ser av bildet, så er det ofte revolusjonerende tips og råd, som gjør at man vokser som mamma, får økt selvtillit og som gjør hverdagen så mye enklere. Eksempler på kommentarer fra gårsdagen: «HVA? Er Linnea uten lue? Uhørt, jeg tar den på sporenstreks!» og «Er det meningen hun skal gulpe så mye?» og «Burde hun ikke få mat snart? Gir du henne ikke mat?» og «Får hun ikke litt vel mye mat, egentlig?» og «Astrid, hvor er sokkene hennes? Har dere ikke råd til sokker til den stakkars jenta, kanskje?» og «Jeg husker i min tid, da jeg hadde småbarn, da var ikke ting så enkelt, skal jeg si deg.» osv osv osv – the list goes on and on. Okay, de som kjenner meg vet jeg liker å sette ting litt på spissen og overdrive en smule, men jeg lar det være opp til hver enkelt leser å finne ut av hva av dette som faktisk ble sagt og hva som er mini-fiksjon 🙂
I alle fall – nå gleder vi oss masse til flere sommerfester i månedene fremover. Hvem inviterer?