Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg stod for desserten til gårsdagens måltid – og med de bugnende bærbuskene vi har i hagen for tiden, hva er vel en bedre anledning for å prøve seg på ripspai for første gang?
Jeg fant et innlegg inne på den fine bloggen Ralfefarfars Paradis (en nydelig blogg med utrolig mye inspirasjon, både i matveien og ellers), som hadde testet ut en ripspaioppskrift fra bloggen Den Blå Halvkule. Jeg finner veldig gjerne oppskrifter på andres blogger (eller Google), som fra en eller annen kokebok jeg har. Fungerer fint for meg, men for å beholde litt av den fine nostalgien og føre de gode tradisjonene videre, så noterer jeg ned de beste oppskriftene i min superfine oppskriftsbok (kjøpt hos Bookbinders Design, fantastisk butikk). Der noterer jeg ned kommentarer om de ulike kakene, hvor jeg har fått oppskriften fra og denslags.
Tilbake til ripspaien; Jeg doblet oppskriften for paibunnen, både fordi jeg liker at det er en god del bunn på slike paier og fordi jeg ville ha nok til å kunne legge rikelig med pai på toppen av bærene. Det ble mer enn nok deig, så kanskje halvannen gang hadde vært nok?
Den opprinnelige oppskriften er
1 egg røres med 150 gram sukker
150 gram smeltet smør tas i
250 gram hvetemel og 2 ts bakepulver tas i
Denne deigen ble fin å jobbe med og det var bare å trykke deigen rett ut i en godt smurt paiform. Godt opp langs kantene og ønsker man altså deig til å ha på toppen (smuldret eller i remser), så legger man av litt deig til dette.
Da paideigen var ferdig, helte jeg i ferdig renset, vasket og tørkede rips over. Her kan man nok tage vad man haver, så jeg gleder meg allerede til å fylle med både jordbær, solbær og bringebær – kan tenke meg at alt vil funke fint! På toppen av bærene strødde jeg et lag med sukker og så slang jeg på små klumper med deig i et ujevnt mønster.
Deretter var det bare å hive hele herligheten i ovnen. Jeg hadde den på 225 grader, midt i ovnen, men jeg tror nok både grader kunne vært redusert til 200 og at den kunne stått nederst (noe den gjorde på slutten), med hell. Min pai ble nemlig ganske høy og dermed litt vel godt stekt på toppen. Jeg hadde den nok i ovnen i ca 30 minutter, men neste gang tror jeg vi prøver 25 min. Og så den ærlige bloggen jeg er, så legger jeg altså ut bilde av min noget brente pai.
En litt vel godt stekt paikant skjules lett av et lag med siktet melis, noen ranker med ripsbær – og vips; Klar til servering! Paien ble god og saftig, hadde sprø kant rundt og de syrlige bærene smakte nydelig til paibunnen. Det er strålende å servere vaniljeis til eller vaniljesaus for den saks skyld.
Jeg er veldig fornøyd med denne oppskriften og kommer garantert til å lage denne igjen!
Forresten; Vår eldstemann er veldig opptatt av å hjelpe til, få være med på det vi voksne holder på med – så da jeg skulle lage ripspai, så lurte han på hva han selv kunne gjøre. Det ble dermed bestemt at han kunne gå ut og plukke rips selv, rense bærene selv, skylle bærene selv, sukre bærene selv, mose bærene selv og så gi dette nydelige ripssyltetøyet til mormor og morfar i nabohuset.
Stor stas for både syltetøylageren og for mottakeren av denne gaven;
