Jeg må bare innrømme det; I kveld ble jeg akutt stolt av min kjære mor! Ikke at jeg ikke er det til vanlig, for det er jeg – men i dag overrasket hun meg veldig. Faktisk så mye at jeg må skrive et aldri så lite blogginnlegg om det.
I kveld stakk jeg en snartur over til henne (en av fordelene med å bo i generasjonsbolig) for å hjelpe henne med noen små tv-utfordringer hun hadde. Vi ble sittende og se på nyhetene på NRK sammen, hvor det blant annet var et innslag ifm at Obama fikk Nobels Fredspris. På vei over til min del av generasjonsboligen igjen, klar for å få tre trøtte små i seng, slang hun plutselig ut;
«Har du sett at jeg har skrevet på VG Nett da?»
Jeg må si jeg ikke helt skjønte hva hun mente med det. Hadde hun fått ny karriere som journalist? Hadde hun blitt intervjuet for sin fremragende innsats i Skatteetatens tjeneste? Hadde hun fått seg VG Blogg? Mange tanker føyk gjennom hodet mitt og jeg skjønte at jeg måtte sanke inn mer informasjon.
Etterhvert som hun forklarte, skjønte jeg at hun mest sannsynlig hadde skrevet en kommentar på en artikkel som VG hadde på sine nettsider. Hvilken artikkel var fortsatt uvisst og hvorfor var likeså, men hun hevdet hardnakket at de hadde bedt om meningen hennes.
Aha, «Si din mening her!» – tenkte jeg og skjønte at jeg måtte surfe rundt litt for å finne ut hvilken artikkel min kjære mor hadde kommentert. Hun fortalte meg at det var i forbindelse med at Obama fikk fredsprisen og at hun hadde måtte signere med fullt navn og sin alder (greit, det kan hende jeg skal lære henne at hun kan velge seg eget nick som er anonymt om hun vil).
Etterhvert fant jeg henne! (Klikk på bildet for å lese hva hun skrev.)
Min kjære mor har kommentert på en artikkel om at Obama fikk fredsprisen på VG sine nettsider! Med fullt navn og alder, i forholdsvis friske ordlag (hun er tross alt nordlending) og med et helt tydelig standpunkt, så har hun skrevet ned sin mening.
Jeg skal ikke si at jeg er enig i det hun har skrevet (eller uenig for den saks skyld), men jeg er veldig, veldig stolt! Min mor på 61 år (du skrev det selv, mamma!) har deltatt i de sosiale medier. Hun har vært med på å skape dialog. Hun har engasjert seg. Hun har satt sitt stempel på saken, et stempel som står der til evig tid. Hun har blitt en person i cyberspace.
Sissel F. Valen, 61 år.
Nå må jeg få min eldste sønn til å få seg den fotobloggen vi har snakket om en stund nå, så er vi faktisk tre generasjoner Valen-folk som deltar i de sosiale mediene i samme tid.
Sånt no’ gleder mitt hode og rører mitt hjerte. Jeg er ikke rarere enn som så.
Komentáře