Lørdag kveld, midt inne i en helg helt uten store planer
– jeg virkelig elsker det!
Uken som har gått har vært stappfull av spennende møter, krevende valg, givende samtaler, utfordrende vurderinger, sosiale lag og hektiske timer. Det har vært dager med workshop for nye kunder og strategimøter med eksisterende kunder. Det har vært lange oppgavelister – med gledelige, små røde haker ved siden av punkt for punkt uken gjennom. Det har vært lansering av Årets Farge 2013 med Fargerike, og sosialt påfyll med sosiale medie-likesinnede på Social Winter. Det har vært god lunsj med fin venninne, og det har vært førsteinntrykk i møter med spennende bekjentskaper. Det har vært nominasjon som Årets Sosiale Medie-personlighet og det har vært fantastiske tilbakemeldinger fra nær og fjern. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg jobber som jeg gjør – og kan ha de hverdagene jeg har! At jeg får møte så mange fine folk, er noe av det som virkelig gir meg energi. Folk som deler sine tanker, sitt smil eller sin væremåte, det gir meg påfyll i hverdagen – og jeg skal virkelig bli flinkere til å være en energigiver tilbake! Være flinkere til å si de tingene som gir folk energi, gi oppmuntrende smil eller en trøstende klem – det er ofte så lite som skal til og det betyr så mye!
Lansering av Årets Farge 2013 med Fargerike – og årets farge er alle mulige herlige nyanser av lilla!
Men, en sånn uke, hvor enn spennende og givende den har vært, er også krevende. Det har vært hektisk og utfordrende, og det er hele tiden en evig vurdering å sørge for at vi har nok å gjøre, men samtidig ikke for mye. En evig læring i det å avgjøre hva som kan delegeres videre og hva jeg kan og må ta selv. Og en evig balansegang å sørge for at jeg gjør nok jobb til at jeg holder meg flytende, samtidig som jeg får nok tid sammen med mine nærmeste og kjæreste. Og helt til slutt; det er en evig balansegang mellom det å gjøre ting for andre, enten det er å jobbe med VU-kunder eller det er å være sammen med familie og venner, og det å gjøre ting som er kun for meg selv.
Jeg merker at jeg fort blir min egen salderingspost, uten at jeg med det mener at det er noe som helst synd på meg av den grunn. Det er et luksusproblem, det er jeg fullstendig klar over – og jeg er også klar over at det kun er jeg som kan gjøre noe med dette. Jeg tror derfor at det bør være et av fokusområdene for meg selv i 2013. Da mener jeg ikke egentid i form av avslappende husmorferier eller deilige spatimer, men litt mer hverdagslige og jordnære ting. Som at jeg skal tvinge inn 30 minutter hver dag i min kalender, avsatt til å gå på tur. Som at jeg skal ta meg tid så ofte som jeg kan, til å blogge for min egen del – for jeg vet at det gir meg så mye tilbake. Og så skal jeg jobbe med å bli mer standhaftig på ukeplanleggingen min, slik at ikke ukene blir overfylt. Igjen hører jeg flinke og fine CecilieTS sine kloke ord i bakhodet; «Gjør mer av det du tror på, og tro mer på det du gjør!» og «Velge bort, prioritere, stå fjellstøtt!«.
Denne helgen lå åpen og helt uten planer, og helger med det som utgangspunkt er rett og slett jeg veldig glad i. Ikke fordi jeg ikke liker at det skjer noe, men det er noe veldig godt med å være fullstendig planløs også – og særlig etter en hektisk uke. Jeg så raskt for meg å bruke helgen på å få unna flust av punktene som gjenstår på både VU sin todo-liste for denne uken, og på familiens prosjektliste, men heldigvis kan vi ikke planlegge for hvordan slike planløse helger skal bli 🙂 Vi bor i et slags bofellesskap med kjær søster, hennes samboer og min fine niese på 2 år. Denslags blir det koselige fellessmiddager og lang formiddagskaffer av. I tillegg dumpet en nær venninne innom, og bare det ha tid til å åpne døren på vidt gap, lage en impulsiv, sen lunsj, drikke kaffe og spise klementiner, mens vi samtidig pusler med et lite huslig prosjekt der og en liten ommøblering der, det er virkelig herlig.
Enkelt – og vakkert!
I morgen er våre Småtroll invitert på ski- og akedag hos min andre kjære søster, og så er vi alle invitert dit på deilig middag på ettermiddagen. Dagen skal derfor settes av fullt og helt til fullstendig fokus på ukeplanlegging, strategijobbing for enkelte kunder, blogging for andre kunder og naturligvis; mange deilige kaffekopper i hyggelige pauser med min kjære kollega, altså EkteMannen. Denne søndagen tror jeg blir en av de virkelig gode!
Nå skal jeg tusle opp fra kontoret i kjelleren, opp til en ventende storfamilie og torsk-i-pitabrød-middag foran tv-skjermen med herlige «Hver gang vi møtes». Jeg er så heldig, og jeg er så klar over det! Håper jeg klarer å gi tilbake på et eller annet vis – og så håper jeg at DU som har svippet innom meg og og bloggen min, har mye i ditt liv å være takknemlig for også.
God helg, kjære lesere!