Lørdag var det tid for slektstreff med Glenns side av slekta, i alle fall morssiden av slekta. Vi var alle samlet hos Jorun (svigermors søster) og Gjermund, og det var et fantastisk sted å samle hele gjengen. Godt vær hadde de også bestilt, og med fantastisk hage som ungene løp seg nesten vill i og en pen samling av spennende maskiner (traktor, sittegressklipper, gravemaskin o.l.) samt en gigantisk trampoline, så var Noah og Lukas i himmelen! De synes også det var veldig koselig å få lekt med kusiner og tremenninger igjen. Amalie spanderte til og med «Solrik» på gutta, så da tok de seg tid til en pust i bakken…
Linnea viste seg virkelig fra go’siden sin (vi ser stort sett den siden hennes altså, så lenge hun ikke er overtrøtt). Hun gikk fra fang til fang og smilte så sjarmerende hun kunne til alle som ville snakke litt med henne. Hun koste seg særlig på oldemor sitt fang, men syntes også onkel Robert og onkel Cato var litt fasinerende skumle. De tøffe gutta var jo temmelig søte der de begynte å plundre med lill’frøkna… 🙂 Linnea er forresten kledd i en fantastisk strikkekjole med matchende lue og sokker, strikket av Glenns tante, Marit – tusen takk, Marit!
Jeg hadde forresten følgende samtale med Noah idet vi sa vi måtte dra hjem;
Noah: «Jammen mamma, men hvorfor mååå vi hjem nå?»
Mamma’n: «Lillesøster er så trøtt, Noah, så derfor må vi dra hjem nå.»
Noah: «Så hvis vi ikke hadde hatt lillesøster, så kunne vi vært her lenger?»
Mamma’n: Gulp, har han begynt å mislike sin søster? «Ja, det stemmer nok det Noah, da kunne vi vært her lenger.» Og så med hjertet i halsen og utrooolig spent på svaret: «Ville du byttet bort lillesøster for å få vært her lenger da?»
Noah: «Næhææææææi!» Veldig kontant og bestemt. Heldigvis…
Og med noen stemningsbilder fra slektstreffet, takker vi Jorun og Gjermund for gjestfriheten og gleder oss til neste års samling:
