• Astrid Valen-Utvik

Skrivesperre?

Går det an å ha skrivesperre i forbindelse med blogging? Er vel kanskje ikke ekte skrivesperre jeg har egentlig, men mer at det er så mye jeg har lyst til å skrive om, men så føler jeg at jeg må finne ‘den gode måten’ som skal holde tråden i det jeg vil skrive om …og så ender det med at jeg avventer det hele. Lurer også på om jeg er en kveldsskriver, for det er gjerne etter at unger er lagt at jeg får ‘ånden over meg’. Men nå som pcen vår er på reprasjon for tiden og Ekte Mannen bruker lånepcen vår til hjemmekontorjobbing på kveldstid – så er det kanskje derfor jeg ikke får skrevet så mye? Vi er seriøst på jakt etter en kone-pc, så om noen har tips til en grei pc til en grei pris, så hyl ut.

Denne helgen har vi virkelig fått sosialisert oss! Fredag var Linnea og jeg først i sentrum for å spise lunsj med en koselig kompis, ta en kaffe med en god kollega og så ta en tur innom jobben for å hente julegaven fra i fjor. Veldig koselig å være innom jobben, men julegaven klarte jeg merkelig nok å glemme igjen… Vi tok heller med oss Crazy-Cat-Lady hjem til oss, fikk hennes kjære til å ta turen fra gokk og hit til Kroken, og koste oss med gratinerte nachos, Mesternes Mester og julete. Ungene elsker det programmet, så fredagsunderholdningen er booket i en god stund fremover. Og nei, jeg har ikke klart å slutte med juleteen selv om vi er over i et nytt år. Er det lov å fortsette med den enda litt til? Jeg tror jeg er avhengig…

Lørdag fikk vi vår kjære Tiriltopp innom for litt leking, middag og barne-tv. Okay, disse foreldrene hennes hang med de også og det var for så vidt koselig nok, men nå er det snart på tide vi får kose oss med henne helt alene. Guttene digger å ha henne her og Tiril har nå oppdaget at det endelig er en som er mindre enn henne som hun kan sjefe litt over. Helt strålende! Jeg kan helt fint se for meg at Tiril og Linnea blir to gode kusiner som får mye glede av hverandre i årene som kommer.

Søndag våget vi oss ut til vestkanten av byen og etter en tidligere episode der ute, synes jeg det er ganske så tøft å våge oss tilbake dit. Men jeg er ikke noe om ikke tilgivende. Vi besøkte våre gode venner Tanja, JC, Magnus og Jessica og fikk tid til både aking, pølsespising, billeleking og filmseing. Det vil si, barna fikk tid til dette – mens vi voksne fikk tid til å endelig catche up. De har oppholdt seg i Mexico i en måned og vi har savnet de masse. Med litt sykdom før og etter var det faktisk nesten 2 måneder siden sist, så abstinensene hadde fått bygd seg bra opp. Jeg fikk forresten tips fra Tanja om å sjekke ut et sted i forhold til de utfordringene jeg har interiørmessig om dagen (kommer en egen post om dette snart), så nå blir det nok en tur til Alnabru for å sjekke ut Home and Cottage. Noen som har erfaringer derfra? Da klokken var såpass at vi burde sette nesen østover igjen, hadde snøen gjort hjemturen vår til en deilig utfordring, men med en snittfart på 35 km/time, så gikk det ganske så greit. En bitteliten nestenulykke, litt skliing og bremsing av farten pga høy snø i veibanen på E18 kan vel ikke regnes som problemer? Vi slapp å ringe NAF veihjelp, så da sier vi at det var en vellykket tur.

I dag er det planleggingsdag i barnehagen og vi har brukt dagen til å få shinet litt opp i leiligheten – guttene har blitt så flinke til å hjelpe til. Boller er bakt, kakao er laget og nå skal vi ut i akebakken med store og små. Linnea skal nok få forsøke sin første tur og det kan jo bli spennende. Vi får nok kle henne i en dress med knæsj farge, sånn at vi ikke mister henne i snøen og ikke finner henne igjen – planen er selvfølgelig å sende henne utfor den bratteste bakken helt alene (neida mamma!). Guttene har blitt racere på sine akebrett og rattkjelke og artig er selvfølgelig det, men det gjør det jo desto vanskeligere for meg å ta gode bilder av de. Vi får se om vi kan legge ut noe litt senere.

Until next time, ha en nydelig mandag!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.