• Astrid Valen-Utvik

Skolegutten


Med så mange forventninger, kriblinger i magen og sommerfugler på forhånd, så skulle man tro at det var mulighet for å bli litt skuffet etter denne første dagen – men den gang ei! Her ble forventninger møtt og vel så det. Alt var lagt til rette for en passe høytidlig, spennende og fin dag. Barna ble møtt med en ordenlig rød løper som de gikk på for å håndhilse på rektor og lærerinnen sin, solen skinte fra knallblå himmel, 5. trinnet (fadderklassen) sang fine sanger for 1. klassingene og alle stod der med nye sekker og nye 1. skoledagklær. (Digresjon; Det har vært temmelig høstvær i det siste, så når husmora skulle handle 1. skoledagklær til gutten sin, ble det naturligvis fornuftige langbukse, t-skjorte og sort strikket genser – en smule varmt, kan du si.)


Det føles som en stor milepæl, dette her med å få en skolegutt. Er nok litt ekstra rart siden det er vår eldste som blir skolebarn, regner med å være mindre dillete og sentimental med nummer 2 og 3, men kanskje ikke? Blir jo en stor, ny start for hvert enkelt barn.

Ekte Mannen og jeg har i det siste snakket om at Noahgutten vår plutselig ble stor gutt. Fra å være et lite ‘småbarn’ som må passes på, følges og forklares, så er han nå en stor gutt som klarer det meste selv, som skjønner av og til mer enn vi vil han skal skjønne og som utforsker og flytter grenser som mammaen prøver å tviholde på. Plutselig er han en type som er så stor at når lillebror terger mamma og pappa akkurat litt for langt, så er det han som sier ifra: «Lukas, nå tror jeg ikke du skal terge de mer.» Gjerne med en litt vel alvorlig mine. Og når lillesøsteren klarer å si et nytt ord eller gjøre noe hun ikke har klart å gjøre før, så er det den store, lille 1. klassingen vår som blir aller, aller stoltest.



Jeg tror forresten jeg har skjønt litt av hvorfor jeg er så veldig sentimental og lettrørt i forhold til det at Noah nå skal begynne på skolen. Kan hende jeg har veldig dårlig hukommelse, men noen av de første ordentlige minnene mine, de kommer først fra skolestart og oppover. Jeg husker veldig lite fra barnehage og denslags – det er først fra da jeg begynte på skolen jeg klarer å frembringe følelse, lukt og opplevelse fra fortiden og frem til nåtiden. Og det er klart at jeg blir mye mer oppmerksom på hva som ligger i Noahs dager og år fremover, når jeg klarer å huske mine egne tilsvarende opplevelser.

Jeg husker klassen min med både bøller, de kule, de snille, de flinke og de rolige. Hvilken gruppe kommer Noah til å være en del av tro? Jeg husker vår fine frøken, som gjorde at jeg følte meg trygg og godt likt på skolen, og så husker jeg at hun var så flink til å lære bort. Jeg tror faktisk at min barneskolelærer var med på å gjøre meg glad i skolen og glad i å lese og lære, sånn at jeg har villet studere videre etter endt ‘tvang’ – og jeg krysser fingrene for at Noahs lærer har samme effekt på han. Jeg håper hun klarer å lage et trygt klassemiljø hvor barna føler seg sett, føler seg tatt vare på og som gir rom for å utvikle seg fra det stadiet man er på.



Vi gleder oss virkelig til fortsettelsen. Vi gleder oss til at han skal bli selstendig, trygg, stolt og veltilpasset i mange helt nye situasjoner. At han skal få stilt litt av nysgjerrigheten sin og bli nysgjerrig på helt nye ting. At han skal lære og belære (lillebror og lillesøster – eller ja, sikkert oss foreldrene også). At han skal få nye venner og nye interesser. At han skal ha med venner hjem og at han skal ville være med venner hjem.


Jeg må si at jeg virkelig synes dagen i dag var en strålende start på vår skoletilværelse – dette lover godt!

Ha en nydelig solskinnsdag folkens!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.