Den følelsen du får, som brer om seg i kroppen, når du får et helt overraskende kompliment. Du husker den følelsen, sant?
Et kompliment fra en du kanskje ikke kjenner så godt, som kommer helt uventet og overraskende? Eller fra en du kjenner, men som du ikke visste oppfattet deg på akkurat den måten? Et kompliment for noe du har gjort, noe du har sagt eller for hvordan du oppfattes? Et kompliment for utseendet ditt, for huset ditt, ungene dine, personen du er eller jobben du har gjort? For din utstråling, for ditt hår, for dine nye sko, for ditt visuelle blikk, for din omsorg for andre mennesker, for din nese, for din gladhet, for din rumpe eller for din kunnskap?
Du husker den følelsen du får i kroppen når noen har sagt noe veldig hyggelig til deg? Den varme, gode følelsen som brer seg inni deg, mens ørene blir litt røde og kinnene varme? Den gode klumpen som setter seg i magen, mens du dessverre er mest opptatt av å avfeie komplimentet og heller trekke frem noen andre som er bra, noe annet som er bedre? Den mentale boosten du får, den positive effekten et slikt kompliment gir, og som ofte sitter i kroppen resten av dagen, kanskje til og med uken, uansett hvor mye du nektet for det da komplimentet ble gitt?
Jeg skulle ønske vi sa disse tingene mye oftere til hverandre! Jeg blir nesten svimmel av å tenke over hvor utrolig mange komplimenter jeg sitter inne med! Mennesker rundt meg som ikke vet hvor fantastiske jeg synes akkurat de er. Det trenger ikke være de absolutt største tingene heller. Du vet – den gamle naboen som bare ser så klok og koselig ut, hver gang dere møtes ved postkassene? Eller butikkdamen det alltid er så ekstra hyggelig at sitter i kassa når du er innom, for da kommer det alltid en litt teit vits og den morsomme, kneggete latteren? Eller han kompisen som bare er så inmari bra, tvers igjennom, og som du vet aldri kunne gjort en flue fortred? Eller den jenta i klassen til en av barna som alltid kler seg så morsomt og fargerikt, så du bare er nødt for å bli glad når du ser henne? Eller hun litt stille og sjenerte, som er så fantastisk flink med ord når hun skriver innlegg på facebook? Eller han litt bråkete pappaen på fotballen, som er så utrolig flink til å kle seg?
Tenk så fantastisk det er å kunne få gjøre noens dag ekstra bra…? Og tenk hva det igjen kan gjøre med hvordan den personen møter andre mennesker den dagen?
Heretter skal jeg si det, rett ut – og håper du gjør det også! Så enkelt, så bra – jeg gleder meg!
❤︎
Vil være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen – og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.