Pavlova og balanserte 17. mai-forberedelser

En noe kortere arbeidsdag på kontoret hos Schjærven er vel overstått, kundene har fått sitt nødvendige fokus og nå er det hjemmefronten som teller i halvannen dag fremover. Tradisjonen tro skal vi først på skolen til eldste Småtrollet for 17. mai-feiring med korpsmusikk, sekkeløp, dartkasting og loddtrekning. Vi skal spise is, kake og pølse og vi skal drikke kaffe og brus. 17. mai er en Ja!-dag for små og store, og det gleder vi oss alle til.

Etter feringen på skolen er familie og noen venner invitert hjem til grillfest hos oss. Forhåpentligvis får jeg anledning til å endelig ha et hageselskap, så fingrene er krysset for godt vær og ok temperaturer. Forberedelser til fest og sosiale lag begynner vi å bli ganske gode på nå, synes jeg. Vi har forholdsvis ofte 20-30 folk på besøk, med og uten middagsservering, og naturligvis er øvelse en viktig faktor i forhold til hvorfor vi føler oss mer drevne på slike samlinger, men jeg tør påstå at det nok ikke hovedgrunnen.

En av de viktigste grunnene til at vi føler at vi kan smelle samme til sosialt lag med en god del gjester uten alt for mye stress påført hverken EkteMannen, Småtrollene eller undertegnede, er det at jeg har lært meg å si ‘Ja takk!‘ Om folk spør om de kan hjelpe til med noe, så sier jeg ‘Ja takk!’ og gir de faktisk en konkret oppgave. Om de spør om de skal ta med seg noe, så sier jeg ‘Ja takk!’ og delegerer ut en matrett eller noe annet de kan ha med seg. Om noen tar ansvar for å lage salat underveis på festen, mens andre vil fyre opp grillen, så avfeier jeg de ikke med at de er gjester, at de bare skal kose seg og at dette er noe jeg skal gjøre selv. Jeg sier ‘Ja takk!’ og lar de hjelpe til. Og det beste av det beste; Det virker som om gjestene våre synes det er hyggelig å få hjelpe til!

En annen ting som gjør at vi er mer avslappet i forhold til å ha mange mennesker på besøk, er at vi ignorerer en god del av våre ‘vanlige krav’ til hva et godt selskap må inneholde. Hvor mange kaker er det faktisk riktig å servere? Selv om jeg elsker å bake og selv om jeg liker å gi folk mange valgmuligheter, ser jeg at det alltid blir alt for mye igjen. Av alt. Så derfor begrenser jeg nå antall kakebakstoppgaver for meg selv. I år står Pavlova-kake på agendaen – en fantastisk enkel, god og frisk kake som man kan pynte i de vakreste 17. mai-farger. Og det eneste jeg har i tillegg er den kjøpte kransekaken og ostekaken mamma ville bidra med, og det tenker jeg holder. Gjestene er bedt om å ta med det de voksne vil slenge på grillen, så har vi salat, brød og pølser til alle barna, i tillegg til kaker, frukt og drikke. Og enda vi har fint servise som vi fikk til bryllupet, i tillegg til et helt ok hverdagsservise, så har vi likevel investert i ekte papptallerkner med 17. mai-preg fra -nille. Plastkrus, servietter og søplesekker – vips, så har vi det vi trenger for å ha en veldig grei feiring. Med enkel opprydning og ikke så nøye om noe går i stykker. Alt for enkelt kanskje, men riktig for oss akkurat nå.

Fjorårets Pavlova– så får vi se hvordan årets blir seende ut –

Vi har også redusert kravene våre i forhold til hvordan huset skal se ut når vi får storfint besøk. Før var jeg opptatt av at alt skal være helt tipp-topp. At støvet i hver krinkel og hver krok skulle være tørket, at alle Småtrollrom skulle være striglet og aller, aller helst skulle jeg gjerne ha full oversikt og god kontroll i alle skap og skuffer også. Muligens satt litt på spissen dette her, men det er ingen tvil om at EkteMannen har minner av timer med festforberedelsesinnspurter med en noget stresset og kommenaderende Husfrue. Jeg tør å påstå at jeg er litt mer avslappet nå, og det skyldes noe som har gått opp for meg gradvis gjennom de siste årene;

Folk kommer til oss for å ha det hyggelig sammen med oss og andre mennesker.

Det er i hvert fall denne påstanden jeg jobber ut i fra videre her i livet – og det gjør virkelig underverker for en sosial familie som det vi er! Jeg elsker å kunne si et rungende JA! når folk spør om det passer at de stikker innom, og vi har stort sett alltid dørene åpne og plass til de som måtte ønske å komme. Med min påstand friskt i minne, byr jo åpne dører aldri på noen problemer! Når dette skrives har ungene akkurat blitt dyttet i Grandiosa-pizza på tvers, fordi EkteMannen og Husfrua ikke hadde tid til å prioritere en vanlig middag. Vi har alt for mange bæreposer med mat stående rundt om på kjøkkenet. Nevnte Pavlova-kake er ikke påbegynt, ungenes klær er kjøpt inn dog ikke strøket (eller engang tatt av merkelapper eller hengere), huset er ikke pyntet og flagg er ikke funnet frem. Ambisjonene om å få plantet ut litt sommerblomter, strandet på grunn av for liten tid. Og neglene er ikke lakket i morgendagens valgte farge. Så – for alt jeg vet kan det hende jeg forvandler meg til en stresset, masende Effektivitetstroll i løpet av kvelden. I så fall får jeg spise hatten min eller noe tilsvarende.

Akkurat nå har jeg nemlig tenkt til å la forberedelser være forberedelser og ta en liten rask tur ut i hagen og sulle litt, før jeg legger på tur tur i nabolaget sammen med min egen kostholds- og aktivitetscoach. Denslags bør jeg nok ikke prioritere akkurat nå, men jeg vet at om jeg gjør det, så kommer jeg hjem med fornyet energi (og antakelig noen gode ideer til nye matoppskrifter), og så føler jeg meg så mye, mye bedre etterpå. Kanskje er jeg heldig og møter på noen gode naboer i samme slengen. Jeg får bare delegere noen av arbeidsoppgavene til verdens beste EkteMann og så har vi en deilig, kald hvitvin klar i kjøleskapet som jeg tenkte kunne holde oss med selskap når jeg skal bake Pavlova-kaken og EkteMannen skal rydde huset i kveld. Er sikker på kvelden blir veldig fin likevel.

Håper dere klarer å glede dere til 17. mai uten å føle at dere må stresse og ødelegge hele 16. mai av den grunn. Og om dere kjenner at stresset sniker seg på, sett deg ned i sofaen med noe godt å drikke og husk følgende; barna gleder seg aller, aller mest til å være sammen med familie og venner, spise mange is og være med på leker! Det kan strengt tatt gjennomføres selv om hverken hus er striglet eller skjorten ble strøket så rett som den burde være, ikke sant?

Jeg ønsker dere alle en strålende fantastisk 17. mai-feiring med deres nære og kjære!

Gratulerer med morgendagen!