• Astrid Valen-Utvik

Oppussing av hus; Teaser


Huset vi har kjøpt er et gammelt hus. Ikke gammelt som i sjarmerende, nydelig og sveitserisk (o’drøm!), men gammelt som i at det er et Block Watne hus fra tidlig 80-tall. Likevel, huset rommer veldig mange minner for min del, det har hele min familie rundt seg, mitt gamle nabolag og, viser det seg, det rommer massevis av muligheter!

Jeg hadde i utgangspunktet noen ‘utfordringer’ med huset slik det var. Kjøkkenet var ikke av den åpne, store varianten, det var gang uten spesielt mye mer mening enn å lede til soverommene og det var ett soverom/kontor for lite i huset. Dette i tillegg til de mer normale variantene av utfordringer, som maling av alle rom, gipsing av vegger, nytt listverk, legging av gulv, pussing av pipe og denslags.

Slik det ser ut nå (knock on wood!), så har vi virkelig jobbet med huset og ikke mot, for et 80-tallshus fra Block Watne begynner nå virkelig å ta form som BoligDrømmen vår! Deler av to vegger mot kjøkkenet er fjernet og har dermed skapt en illusjon av stort, åpent kjøkken. Med litt omrokkering på kjøkkenløsningen som er der i dag, så ser det ut til at vi kan beholde alt av kjøkkeninnredningen – med noen malingstrøk selvfølgelig, men likevel få mye mer benkplass og bedre utnyttelse. Gangen til soverommene blir allerede i morgen omtrent dobbelt så stor, ved at vi fjerner veggen inn til en bod vi har og inkluderer halve denne boden. Det manglende soverommet er allerede bygget inn, nå mangler ‘bare’ en dør inn dit og selve innredningen – så er det klart som mitt hobbyrom/kontor/gjesterom.

Og det beste av alt; Så og si alt er malt i deilig, deilig hvitt! Da mener jeg ikke hvitt blandet med en touch av ditt eller en dråpe av datt. Ikke eggeskall, creme eller noe annet. Jeg mener hvitt. Mange har ristet på hodet, min mor har bestilt solbriller for hun mener hun kommer til å bli snøblind av å gå inn der og flere har nevnt ‘sykehus’, ‘sterilt’ og andre triste ord. Og noen få har ment at jeg burde stå på krava og gjøre som jeg selv vil, f.eks. snille, flinke Christine i Hvit Stil – takk for hjelpen! Og; Nå har jeg sett huset, nymalt og fint, og selv om det enda ikke er helt ferdig, så blir det akkurat slik jeg vil ha det. Før mange antar at jeg med ‘jeg’ mener bare meg fordi Ekte Mannen ikke bryr seg eller ikke har stemmerett, så er det faktisk ikke tilfellet. Jeg er så heldig at min Ekte Mann både bryr seg og (stort sett) har lik smak som meg. Vi vet det blir fint!

Vi har heldigvis dyktige folk til å hjelpe oss med dette, men det blir merkelig mye koordinering og dill likevel, så helt arbeidsledig er jeg ikke. Siden jeg går hjemme med våre tre troll for tiden, så var det denne måten vi måtte gjøre det på – og jeg må si jeg føler meg veldig, veldig heldig. Vår, fritid, fint vær – og om kanskje to uker, så bor vi i ‘nytt’ hus som er pusset opp fra topp til tå!

Sånn, det var en liten teaser om hva vi styrer med om dagen, litt bakgrunnsinformasjon. Nå kan det nok hende det kommer litt interiør- og oppussingsinnlegg fra denne kanten, så de som vil følge med på ferden, får bare henge på. Før- og etter-bilder kommer selvfølgelig, rom for rom.

Bildet øverst her viser forresten utsikten fra her vi bor nå, hos tante Nanny og onkel Esten. De ser rett ned på vår tomt og dere ser vår del av huset, omkranset av vår del av tomten og vår garasje. Nybygget med to ‘møner’ (heter det det?) er det foreldrene mine som skal bo i.

Joda, dette skal bli bra. Jeg gleder meg så mye at det kiler i magen!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.